Skal vi tro media, og det skal vi jo, er 17. mai den store dagen for korpsene våre. … Og der de ikke har korps, trommer de sammen noen som en gang i tiden har spilt et horn og en tuba, så ble det Norge i rødt hvitt og blått i år også, og bonden der oppe på gården med de fem sauene sine trakterer voksenkorpset med konjakk etter avspilling av Alt far min kunne gjera, og en tåre tørkes, og flagget blåser i vinden, som denne dagen har en litt kald, men frisk bris. … Hun skal passe på å skifte til rett marsj, hun skal passe på at noteklypa ikke faller av, hun skal passe på å gå med venstre fot på hvert ener-slag, hun skal holde rekken sin, hun skal ikke subbe, hun skal se glad ut og rope hurra. Femtenåringen fant ut at tubaen var for stor og tung å gå med; den er gjerne det for ei jente på knapt 1,60. Derfor var det ned i korpsrommet, og jammen fant vi en tuba – en riktig god og gammel østeuropeisk sak – som etter en vask og litt puss, skal få komme seg ut i nasjonaldagen.