Stikkord: Natur

Å, jeg vet en seter

Ikke en «gjet» å se i mils omkrets, og det kan forsåvidt være helt greit, for geita har det med å følge etter i hælene på deg, og noen kan være ganske innpåslitne også. … Det er da man sier adjø til jobben, får på seg fjellskoa, kjører et lite stykke, og fjellet er vårt. … Helt innerst i dalen, før man begynner klatringen til det fjellet jeg ikke var på i dag, finner vi stølene. … Ut på sommeren vil det kry av sau her inne, og tar du turen en sommerdag, kan du bli invitert både på kaffe og vafler og en god prat. Etter mange regnværsdager på rad vil elva gå i store stryk nedover, men i dag er den stille.

Sammenbruddets endelikt

Alta er ingen stor by, men det er en by, og den ligger i en del av landet vårt jeg til da ikke hadde besøkt. … Eller for å si det med avgåtte president: «Og når de blåser i larmhornet med lange toner, og I hører basunklangen, skal hele folket sette i et stort skrik; da skal byens mur falle ned der hvor den står». … For det er jo klart; selv om man taper i lys av basunklangen, og murene er nær ved å falle, så holder man seg jo til flertallsvedtaket. … Noe annet som helt klart går i stykker og som vil møte sitt endelikt om en stund, fikk vi gleden av å besøke under vårt Altaopphold.

…Slikt svirret rundt i mitt hode der jeg humpet meg fire mil over snø og vidde, og her jeg nå sitter, et par uker etter med vond rygg.

Vårkvelden

Inntrykkene fra denne vårkvelden fikk jeg fra en topp med utsyn langt ut mot havet. Med en appelsin, en kaffekopp og ro i sjel og sinn. Solen gjør at landskapet rundt får en merkelig farge.

…Og enda lenger der ute – plattformer. … Man føler seg litt liten i denne store verden av hav og himmel.

Forgjengelighetens kunst

«Bak steinrekken ligger en tankerekke jeg aldri vil kunne forstå». Jeg leser om en voksen autist i dagens avis (Bergens Tidende). Han kalles Steinmannen, og journalist Tora Benestad Ulstein gir meg et varsomt møte med denne mannen. Han legger småstein på rekke, og vokter daglig sine steinrekker. Samtidig som han […]

Alveskog

Det lille stykket med granskog forundrer meg. Den er plantet, men jeg vet ikke når den er plantet, og hvorfor. Jeg kan jo tenke meg litt om og komme på at svaret på «hvorfor» er tømmerhogst, men det finnes ikke spor etter slikt, i alle fall ikke de seinere åra. […]

Respekt

Det var ikke det at han skremte meg. Han kom bare litt brått på. Han stod der. Det var ikke et fryktinngytende syn. Han oste bare av noe – av selvtillit. Han stod der i svingen, og der ville han stå, og jeg skulle stoppe. Det var jeg som måtte […]