Sommeren som forsvant. Jo, jeg tror den gjorde det. Den forsvant i regn og tåke og lave temperaturer, men sett ut fra navnet på de siste månedene, så har det visstnok vært en sommer. Tror likevel ikke at minnene om den består. Minnene overgår i alle fall ikke andre sommerminner. […]
Noen moteblogger. Andre fotoblogger, eller matblogger, eller bokblogger, eller driver med beautyblogging, eller politikkblogging. Enkelte babyblogger, hundeblogger og makramèblogger. Andre igjen er rekvedbloggere. Noen er bare i feel-good-modus, andre er så sinna at fresinga kommer gjennom skjermen, de sinnablogger og tror de får venner. Meg får de ikke som venn. […]
Fra stuevinduet mitt har jeg utsikt til et spesielt fjell. Fjellet har et helt flatt platå og er godt synlig langt utenfor kommunens grenser. Fra vest eller nordvest ligner det ei kiste, og det er vel derfor det har fått navnet Ådnebrukistå, på folkemunne Kisto, eller Ådneburen. Et gammelt sagn […]
Med mindre du ser slik ut, tar du deg tid til å nyte denne turen opp på Norges tak. Det gjorde vi, i strålende solskinn og en gradestokk som viste høy sommerlig temeperatur hele veien til topps. På toppen – 1843 moh – var det 14 deilige grader, og slitne […]
Som alltid blir jeg i undring over at seterhuset er bygd her, på ei myr, omkranset av lauvskog, men skjønner jo etter hvert at svaret er så enkelt som at skogbeltet er høyere enn for over 100 år siden. … Det er ikke lønnsomt å drive skogen, det er ikke lønnsomt å drive med dyrehold, særlig ikke på små vestlandsgårder. [gallery] For meg er natur og kultur sterkt knyttet sammen. Jeg har stor respekt for de menneskene som slo seg ned i karrig natur og klarte å drive et gårdsbruk, og jeg føler en nærhet til disse menneskene når jeg beveger meg både ute i naturen, og inne i seterhuset. Mye penger å rutte med, hadde de nok ikke, de som satte opp denne stua, men gården de eide der nede i vika, har opp gjennom tidene vært en av de mest veldrevne her inne i fjordene. … Et strykejern – ikke noe å prøve på hvit lin, en kaffekvern – sikkert en stund siden kaffen kvernet der, en seng – den innbyr ikke til den dype søvnen, bestikk – jaha, ikke særlig apetittelig, en ukjent tregjenstand på en krok.
Myrulla på Lomtjennmyrene Hans Børli Skulle jeg, mot formodning bli salig og komme i de saliges boliger, da skal jeg si til erkeengelen: – Jeg har sett noe som var hvitere enn vingene dine, Gabriel. Jeg har sett myrulla bløme på Lomtjennmyrene heime på jorda
Etter en tur i skogene på Hedemarken i pinsen, og med kjøretur via den frodige Lærdalsdalen, over Filefjell og ned til flatbygdene, finner man at Norges natur er mangfoldig. Hvert sted har sitt særpreg; det er dramatiske og barske fjell, det er dype og mørke skoger, det er idylliske badeviker, det er fruktblomstring og det er så-tid hos storbonden. … De må jo ha hatt en tanke bak, for jeg kan nemlig ikke tenke meg at bonden her oppe i dalen gjorde dette av ren og skjær lyst, på hobbybasis. … «Derfor eg fann millom Bjørkar og Bar i Vaaren ei Gaata; derfor det Ljod i den Fløyta eg skar, meg tyktes at graata.» … (Over de høje fjælde, Bjørnstjerne Bjørnson) «No livnar det i Lundar, no lauvast det i Lid, den heile Skapning stundar no fram til sumars tid.
Ikke en «gjet» å se i mils omkrets, og det kan forsåvidt være helt greit, for geita har det med å følge etter i hælene på deg, og noen kan være ganske innpåslitne også. … Det er da man sier adjø til jobben, får på seg fjellskoa, kjører et lite stykke, og fjellet er vårt. … Helt innerst i dalen, før man begynner klatringen til det fjellet jeg ikke var på i dag, finner vi stølene. … Ut på sommeren vil det kry av sau her inne, og tar du turen en sommerdag, kan du bli invitert både på kaffe og vafler og en god prat. Etter mange regnværsdager på rad vil elva gå i store stryk nedover, men i dag er den stille.
Inntrykkene fra denne vårkvelden fikk jeg fra en topp med utsyn langt ut mot havet. Med en appelsin, en kaffekopp og ro i sjel og sinn. Solen gjør at landskapet rundt får en merkelig farge.
…Og enda lenger der ute – plattformer. … Man føler seg litt liten i denne store verden av hav og himmel.
I 525 meters høyde kan jeg skue over sju kyrkjesokn. Kirkene på hvert et nes er små hvite trekirker, bygd av bygdefolket langt tilbake i tid. Lengst ute kan jeg i det klareste klarvær så vidt skimte kirka på Fedje, og helt ute der fjord er i ferd med å […]