Jeg fyller bensin på bilen. 13 kroner og førtifem øre er prisen i dag. Dyrt, for jeg skal jo ha full tank, og pengene går. Så kjøper jeg aviser i tillegg. Og is til hele familien, og da går det jaggu meg fort et par hundrelapper til. Bensinstasjonen suger. Jeg […]
Jeg har ingen hatt, ingen hatt jeg kan spise en gang, som enkelte mennesker har prøvd på gjennom tidene, eller de sier de skal gjøre det, eller de nekter å gjøre det, og jeg trenger forsåvidt heller ikke spise hatten min, om jeg hadde hatt en hatt, mener jeg. Autorieten der på stolen foran meg har heller ingen hatt, men hadde han hatt samme stilling for 40 år siden, hadde han hatt både hatt og frakk, og jeg hadde kanskje ikke vært noe annet enn en sekretøse, med stor frykt for denne autoriteten. … Her snakker vi om kompetansen i kontorene og slikt, dere er vel klar over stor kompetansemangel i vårt kontor når jeg er ute, så dere må vel tenke på det også, det er jo et lederansvar å sørge for medarbeidernes kompetanse, sier jeg og smiler, men skal så alldeles ikke strø mer salt i sårene. … Også jeg, som hadde lekt med tanken på hva jeg ville si, hvordan jeg ville et slikt lite statlig offentlig servicekontor skulle ledes og drives, hvordan vi skulle nå ut blant brukerne, hvordan vi skulle bli innenfor det nye systemet Bjarne Håkon skryter sånn av – nei, du er ingen lederkandidat. Så snakker vi i stedet med to som har ledelseserfaring i behold, det er ikke så farlig om de ikke fyller de andre kravene vi har satt opp, så lenge de er en kløpper på ledelse.
På gamle og ærverdige Trondheim Katedralskole hadde jeg tråkket rundt i tre år, og så var den der. … Jeg og venninnen gikk oss varme fra Lade til Byåsen, sov noen timer, og rett på frokost på festningen, så tror jeg vi duppet av på Sentrum Kino, før vi fortsatte festen på Lerkendal, hvem som spilte er meg ukjent, hva resultatet ble er vel enda mer ukjent, jeg har ikke vært der verken før eller siden. … Vi satt på lasteplanet, og vi pådro oss mer eller mindre grad av whiplasj hele gjengen, men vi var vel såpass bedøvd at vi kjente lite til det. … Etterpå tok jeg fram trompeten og spilte i toget på hjemplassen før vi gikk det berømmelige russetoget, som selvfølgelig var tidenes beste. Etterpå sovna jeg, men ble dratt opp i stående stilling og transportert til Leangen, for der var det visstnok en russefest, men jeg ga opp ganske fort og kom meg hjem til senga.
Det er jo en knallnyhet, egentlig. At Dagbladet ikke spanderte hele forsida på mannen, får man jo bare lure på. Han har vært utro og skriver visstnok bok. Jeg lar være å kjøpe Dagbladet i dag. Det er merkelig kanskje, men det er meg revnende likegyldig om Bergstuen har vært […]
Jeg liker bl. a å kunne gå inn på Marks & Spencer å kjøpe meg en plastikkeske med oppdelt frukt, og så vite at jeg etter å ha spist denne har fått i meg 5 for dagen, som jo er anbefalt. Jeg liker at de fortsatt har postkontor rundt omkring; jeg liker de røde gammeldagse postboksene og navnet «Royal Mail». … Jeg kan ikke si at jeg misliker det, for det er jo ganske sjarmerende. … Og det at de kjører på feil side av veien, får vi jo bare leve med. Det viser jo bare at de har bodd alt for lenge på sin egen lille øy.
Hva har jeg gjort de siste 24 årene? Jo, jeg kan jo begynne å ramse opp. Mye er vesentlig, andre ting er uvesentlig, noe bør gå i glemmeboka, noe har gått i glemmeboka, noe er helt uforglemmelig. Disse 24 årene har formet meg som den voksne personen jeg er i […]
Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.
Sette en merkelapp i panna på dem og si at fordi du gjør sånn og sånn, er du slik og slik, fordi du er blond er du dum, fordi du har slike briller er du nerd, fordi du har Felleskjøpet-caps er du bonde. … Hvis jeg vil, kan jeg sikkert sette et stempel på alle kundene mine og plassere dem i bås alt ettersom.
…For å mestre dette er jeg avhengig av en verktøykasse for å komme meg gjennom møte med brukere, arbeidsgivere, leger og andre samarabeidspartnere. … Der har jeg notert meg at serviceansatte bruker tre ulike, og mer eller mindre vellykkede, strategier for å mestre jobben: Entusiasten – som strekker seg langt for å tilfredsstille kundene. … Så har vi dirigenten som er i forkant av problemene, som setter tydelige grenser for hvor langt hun er villig til å strekke seg.
Alta er ingen stor by, men det er en by, og den ligger i en del av landet vårt jeg til da ikke hadde besøkt. … Eller for å si det med avgåtte president: «Og når de blåser i larmhornet med lange toner, og I hører basunklangen, skal hele folket sette i et stort skrik; da skal byens mur falle ned der hvor den står». … For det er jo klart; selv om man taper i lys av basunklangen, og murene er nær ved å falle, så holder man seg jo til flertallsvedtaket. … Noe annet som helt klart går i stykker og som vil møte sitt endelikt om en stund, fikk vi gleden av å besøke under vårt Altaopphold.
…Slikt svirret rundt i mitt hode der jeg humpet meg fire mil over snø og vidde, og her jeg nå sitter, et par uker etter med vond rygg.
«Å det er en skrekkelig historie!» var det en høne som sa, og det til og med borte på den kanten av byen hvor historien ikke engang var hendt. «Det er en skrekkelig historie i hønsehuset! Jeg tør ikke sove alene i natt! Det er godt at vi er mange […]