Han er en blautfisk, sier mannen min. Gilbert, altså. Irske Gilbert O’Sullivan. Når jeg tenker på Gilbert, tenker jeg skoleuniform og sixpence i tweed. Samtidig tenker jeg Norsk Ukeblad og «hjemme-hos»-reportasje, og jeg kan ikke helt finne ut av hvorfor jeg gjør det. Mulig fordi han på den tiden, på […]
Den største gleden du kan ha det er å gjøre andre glad. Dette verset står i minneboka mi, og ordene har i dag fått en ny betydning for meg. Jeg lukter fremdeles parfyme. Det er ikke en slik parfyme jeg bruker, dersom jeg skulle bruke parfyme. Tusen takk for at […]
….og søkk i saman – men som eit minnesmerke der han står
Hvis jeg hadde bodd i New York, hadde jeg vært rar. Det sier Nikki: Det fins ikke en jente i New York som ikke er fan av serien. Hvis hun fins er hun rar, fortalte Nikki til Reuters. Hun var sammen med en gjeng på 30 jenter som hadde sikret […]
Culicoides. Hvert år tenker vi som så, at i år kommer du nok ikke. For våren har vært for kald, eller våren har vært alt for varm, eller det har regnet for mye. Men hvert forbanna år – du kommer igjen og igjen. I dag, 1. juni, etter tidenes tørreste […]
Natt til 26. november 1998. I et døgn har jeg ventet på de siste riene. Det har vært lange pauser, og det ser ikke ut til at hun vil komme ut. Jeg kikker ut over Bergen og hører på nattradio. Gang på gang den samme melodien. The sweetest thing. Det […]
En mann stikker hodet opp fra bekkalokket, og med klar dyp røst deklamerer han Karin Boyes dikt «Visst gör det ondt när knoppar brister». … Ole Hamre er sjef for festivalen, og han sier i programmet at «her skal det være både svært og nært. … Skal folk flest (det er egentlig et sånt FrP-uttrykk, men….) få oppleve kunst, må kunsten være flinkere til å oppsøke folk der folk er. … ( Fra «Kunstneren», André Bjerke) «En kunstner er jo medfødt doven, en slags forfinet lasaron som gjør det til en profesjon å omgå lediggjengerloven, som ikke spinner, ikke vever, men simpelthen går rundt og lever, (hva han aldeles ikke bør!)» ( Fra «Kunstneren», André Bjerke) Andre poster på programmet i denne OiOi-tiden er blant annet «To hurper og en harpe», «Ingen vet hvor harpen hopper», «Egeberg, Heftye og Begeistret», Spontandans» og «Motorsag-massasjen».
«Jeg har fortsatt min misjon», tenker han nok.
Haldis Moren Vesaas Tung tids tale Det heiter ikkje eg – no lenger. … Alt det som bror din kan ta imot av lykka di, må du gi. Alt du kan løfte av børa til bror din, må du ta på deg. Det er mange ikring deg som frys, ver du eit bål, strål varme ifrå deg! Hender finn hender, herd stør herd, barm slår varmt imot barm.