Jeg liker sånne valgkamper, sier 11-åringen og suger intens på det grønne dropset. Hun har nettopp blitt enig med seg selv om at SP-dropset er bedre enn AP-dropset. Hvis Høyre hadde hatt drops, hadde de vært blå, sier hun, og da hadde jeg blitt blå på tunga. Er jeg grønn på tunga nå? Nei, hun er ikke grønn på tunga. Selv har jeg spist det røde dropset, og er ikke overvettes begeistret for smaken. Det grønne lar jeg være. 11 åringen har samlet valgkampmateriale, og nå blåses det i ballonger, røde, gule, grønne og blå. Hun er klar på at dersom hun skal stemme, blir det SV, for hun har laget veggtavle om SV på skolen, sammen med Preben. Der var det ingen som laget veggtavler om FrP og Krf.
Vil du hjelpe til med å få en statsminister fra Hordaland, spør ordføreren, og legger arma om skulderen min. Ordføreren har blazer og høyremerke, og har sant og si gjort en god jobb for kommunen og regionen. Det skal han ha. Vi ser på bildet av Erna, ganske pen, men jeg må innrømme at jeg heller vil ha en statsminister fra Oslo. Han er mye penere. Og de eldre herrene der på standen ler, nå må du passe deg, for mannen din står bak deg, humrer en tidligere ordfører, også han fra Høyre, men eg beliter meg ikkje. Mannen min tåler såpass, sier jeg, tar i mot den røde obligatoriske Arbeiderpartirosen på vei ut, og observerer en ensom representant fra Frp der helt nede ved utgangsdøra.
Eg e over 18 år, roper mannen min i telefonen. Han er bergenser og vant med å snakke i motvind. Lærer og fagforeningsleder er han også, og derfor pr definisjon ikke en blå mann. Han har fått Norsk Gallupp på tråden, og er strålende fornøyd. Sv, sier han. Tror du meg ikkje? Jeg hører mannen i andre enden le, og de setter i gang en samtale helt på siden av det Galluppmannen egentlig ringer for. Du har vel andre du skal ringe til, og da kan vel ikkje vi fortsette praten, sier mannen min, og ønsker Galluppmannen lykke til og får vite at valgmålingen kommer i Aftenposten i morgen. Mannen min liker sånne undersøkelser. La du merke til at Frp hadde dårlig med besøk på standen sin, spør han.
Hvor går vi etter mandagens valg? Hvor er Norge på vei? Jeg leste med stor interesse den franske journalisten Gwladys Fouchés kommentar i Bergens Tidende lørdag 12 september. Dere nordmenn befinner dere i en svært luksuriøs posisjon, sier hun. En koselig liten boble. Det er interessante betraktninger om oss nordmenn fra en utlendings ståsted. Fouche har latt seg fascinere av at NRK hadde politikerdebatt fra et norsk fengsel, og at en innsatt kunne knuse politiske argumenter. Så fascinert ble hun, at hun hadde en sak på dette i The Guardian. Noe slikt kunne aldri skjedd i England og Frankrike, sier hun. Men noe av det som treffer meg mest, er det hun sier på slutten: I andre land ville en statsminister som Stoltenbeg blitt hedret for sin gode styring av landet gjennom en økonomisk krise. I stedet må han kjempe med nebb og klør for å beholde posten sin.
Kanskje er det fordi nordmenn har det så bra. Kristelig Folkeparti oppsummerer det kanskje best med sitt slagord: «Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så bra?» For meg betyr dette at det ikke finnes noen store problemer i Norge. Men mange mennesker er fremdeles misfornøyde med tingenes tilstand, og ønsker å eksperimentere med nye regjeringer hvert fjerde år – siden 1996 har ingen sittende regjering vunnet et valg. Det er en luksusposisjon å befinne seg i, og dere er de eneste som er heldige nok til å ha det slik.
Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så bra? Google ordet misfornøyd, og du får 182 000 treff. Google ordet fornøyd, og du får 2 120 000 treff. Det er derfor god grunn til å være fornøyd med tingenes tilstand.
Godt valg!
Jeg har forhåndsstemt for to måneder siden, og håper jeg med det bidrar til å holde ‘min mann på Nordlandsbenken’ inne på tinget. Jeg har forundra meg over den lave temperaturen på valgkampen i Norge, men tror absolutt det er et symptom på at vi egentlig har det ganske bra der, all things considered. Det er nesten litt skummelt andre veien, for det påvirker mentaliteten på en måte som ikke nødvendigvis er helt god. Nuja.
MEN med all mulig heder til KrF for å ha valgt et slagord som blir lagt merke til: Frasen du refererer til er egentlig påfunnet (…eller hvordan sier man ‘coined’ på godt norsk?) av Per Arne Dahl, han presten du vet. Han skrev for noen få år siden ei bok der han bl.a. sier mye om Norge og nordmenn og om å ha det bra eller ikke, og hva som skal til. Jeg husker i farta ikke tittelen på boka. Men frasen ‘Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så bra?’ kommer opprinnelig derfra.
…og et godt spørsmål er det uansett! 😀
.-= Elisabeth´s last blog ..Sunday Challenge: St Martin’s Church sin kirkegård =-.
Jeg tror han fyren fra norsk gallup ringte til meg etter at han snakket med mannen din. Og jeg reagerte omtrent på samme måte, entusiastisk over å være med på meningsmålingen 🙂 Nesten like stas som å stemme. Nesten. Og nå er jeg lettet over at vi fremdeles har en statsminister som kommer fra Oslo. Og enda bedre hadde det vært om han var den samme flinke statsministeren for en rødgrønn regjering OG kom fra Bergen 😉
.-= Tante Grønn´s last blog ..Ett år =-.
Artige og interessante kommentarer og perspektiver fra hjemmefront og utland. Du er flink til å spinne tråder fra ditt liv til de store begivenheter. Alle de fine, små fortellingene gir de ulike spørsmål de berører liv og mening.
Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så bra? Med regelmessig ettertanke på dette får vi (i hvert fall jeg) det bedre.
Mange av dem som klager høyest og oftest er ikke de som har mest grunn til å klage. Et kjapt søk viser at flinke elever klager mest, trønderske bilkjøpere klager mest, jusstudenter klager mest, folk i Akershus klager mest, folk som stemmer … klager mest?
Som du skjønner har jeg kost meg med bloggen din i kveld.
.-= Bridgehill´s last blog ..I tåka =-.
Elisabeth: Jeg håper du fikk din mann inn på Nordlandsbenken! Vi fikk også heldigvis vår mann med, som stod øverst på den lista vi valgte. Alle tre stemmeberettigede i dette huset 🙂
Jeg synes kanskje flere i dette landet burde spørre seg litt oftere hvorfor de ikke har det bedre når de har det så bra. Det er mye syting rundt omkring.
Tante Grønn: Ja, sånne undersøkelser er i alle fall morsommere enn å svare på spørsmål om hvilke pølser man kjenner til, eller ukeblad. Da kjenner jeg ikke til pølser, og i alle fall ikke ukeblader.
Bridgehill: Jo, vi burde tenke den tanken litt oftere, alle og enhver. Men jeg tror de som klager aller mest, er seg selv nok, på en måte. Mange av dem har kanskje ikke lært seg å se utenfor sin egen navle, eller lengre enn sin egen nesetipp. (Og enda jeg er trønder, har jeg aldri klaget på bilkjøp.)