10-åringen hevder hardnakket at hun er halvt bergenser og halvt trønder. Hun er i alle fall ikke stril, selv om hun pr. definisjon skulle vært det, oppvokst som hun er i Nordhordland. Strilene er de som kan ro til Bergen på en dag. De fleste robåtene på strilelandet ligger dårlig vedlikeholdt i gamle naust, dersom de ikke gikk på bålet for en mannsalder siden. Strilene har sluttet å ro og har i stedet kjøpt seg cabincruisere og seilbåter og kommer seg til Bergen i løpet av et par timer, dersom de bor helt nord i fylket. Strilene er de som kommer i disse hvite vidunderne sine på fine sommerkvelder og sitter der i alles påsyn i sine hvite plasstoler og drikker vin de har kjøpt på polet i Knarvik. De legger ikke igjen penger i Bergen når de kan nyte medbrakt på eget båtdekk. Strilene er de som ikke bor i Bergen, altså de som bor i Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden, Fedje, Austrheim, Radøy, Meland, Askøy, Os, Fusa, Samnanger, Osterøy, Vaksdal, Lindås, Masfjorden og Modalen.
Før var de striler de som bodde i Åsane og Fana også, men fordi Bergen ønsket å bli større enn Trondheim kommune, karret de til seg en del nabokommuner på begynnelsen av 1970-tallet. I Fana bor det derfor ingen strilen lenger, bare rikinger.
Om striler sier Wikipedia:
Strilane var rekna for å vera annleis enn byfolk. Ein typisk stril kunne peikast ut på kleda og på talemålet strilamål, som klart skilde og skil seg frå bergensk. Urtypen av stril var sagt å vera liten av vekst, tettvaksen og med svært lange armar. Armlengda kom seg av all roinga. Av strilar fanst typar som «havstril», «mjølkestril», «bygningsstril» og «fjordstril». Kategoriseringa kom av kva strilane dreiv med, og kvar dei budde.
Og om striler sier Ikkepedia:
Striler er alle personer som bor utenfor bompengeringene i Bergen.
Slostril er de som kommer laaaaaangt utenfor Bergen, gjerne ved grisgrendte strøk ved kysten. Alle Bergensere kaller mennesker de ikke liker for striler, untatt Mons Ivar Mjelde, som er Branns trener. Striler må ikke ses på som sterile, det betyr noe helt annet. Ein stril er ein person som køyrar traktor frå dei er 16. Har minst ein Jhon Deer kjeldress i skapet.
Eller som sønnen sier:
Jeg ser det med en gang jeg kommer med bussen over Nordhordlandsbrua. De henger langt etter i klesstilen her. Og bruker alt for mye stylingmidler i håret.
Sier han, guttongen, som går på videregående i byd’n, bor i hytten vår i Sandviken et sted, og som er så langt fra en moteløve det går an å bli, kledd som han alltid er i treningstøy. Men kameratene, de er bergensere og stammer fra Landås og Sandviken og Bønes og Starefossen og rundt omkring. Bergensere, som sier jei og mei og ikke og kirken og hytten og jenten. Bergensere med mor fra Bodø og far fra Stavanger.
Noen er erkebergensere. Jeg vet ikke helt hva det vil si. Jeg har hørt om erkeengelen Gabriel, og Erke, han gamle blånissen i Blåfjell. Erkeengel betyr «den øverste engelen». Erkebergenser må da bety «den øverste bergenseren». Det er mulig de øverste bergenserne er de som bor på oversiden av byen. Da er man jo litt over de andre. Og det er visst også finest å bo på oversiden av byen. På Nattlandsfjellet, foreksempel. Der bor de absolutt rikeste og de med høyest utdannelse. Kanskje heter de von Erpekom og Kroepelin også. Eller Grieg. I Loddefjord, derimot, der bor Ronny og Johnny, for der er det størst kriminalitet og flest på sosialstønad. Skal vi tro levekårsundersøkelsen da, og det bør vi jo, bygd på fakta som slike undersøkelser visstnok er.
Noe er krampebergensere også. Det er de som krampaktig holder fast på det bergenske. Jeg vil tro man finner noe av dette blant det erkebergenske folkeslaget, men mest av alt tror jeg man finner det blant utflytta bergensere, de som tar ens ærend over fjellet i november for å skaffe skikkelig pinnekjøtt. Krampebergenseren har ellers fått en fantastisk definisjon i en alle tiders kronikk i Bergens Tidende:
Ein liten, men plagsam, underkategori innan alle de tre gruppene ovanfor, er krampebergensarane. Dei ser Bergen som sivilisasjonens (?) vogge og legg stor vekt på å markere sin bemerkelsesverdige identitet overfor oss andre. Dei snakkar triumferande om strilar og andre mindreverdige, har ein flaum av referansar til det bergenske: Markens bataljon, bekkalokk (?) Madam Felle, Knøsesmauet, Peddien og Pesen, bergenserne, flaggtoget og Fisketorget. (De feimus fishmarket). Og deira unike fraseologi og veremåte.
Skarre – r er veldig bergensk. Skal du prøve deg på bergenskdialekt, må du i alle fall klare skarre – r. For å få til lyden må du la drøvelen vibrere mot den bakerste delen av ganen. Du tror du får det til, men du kan lett bli tatt i juks. Trøndere, sånn som meg, har lett for å la r-en vibrere litt for mye. Det skal du ikke. Jeg har derimot blitt en mester på å imitere gamle damer i Kalfaret. Da biter du tennene sammen mens du snakker, lager en aldri så liten skarre-r, er fiiin i målet med jei og mei og sei, og du er nesten bergenser.
For ordentlig bergenser kan du visstnok ikke bli så lenge du ikke er født på en tinntallerken i Marken eller deromkring.
Du kan likevel bli en nesten-bergenser. Hvis du vil det, kan du følge Bergen Kommunes råd – eller 7 steg for å bli en ekte bergenser.
Meld flytting til Bergen. Det er om mulig det enkleste. Også bidrar du til noen skattekroner ekstra.
Lær deg nystemten. Reis deg, hold deg på brystet og syng, gjerne med regnvann i munnen – jeg tog min nystemte Citar i Hænde, Sorgen forgik mig paa Ulrikens Top…
Bli venn med regnet. Bare la vær å sutre, ta på deg oljehyret og plask deg gjennom byen.
Finn en strategi for hvordan du skal overleve patriotismen. If you can’t beet them, join them.
Lær deg bergenske ord og uttrykk. Gåmann, gosjamei, boss, belite, månebedotten………
Dette bør du aldri si: Buekorps bråker, trønderbart er stilig……..
Kjenn byfjellene. Alle 7.
Det kan vere eg va’ ani bekkalokket, men eg belite meg ikkje, for eg va ute for å hive bosset, då fekk eg øye på madammens daier. Gå mann, knall i padden! Hon sto der, med løvangen, helt mådebedotten. Hallaien, ka’ det går i, kjusa meg, for itt syn.
Jeg kan ikke bli bergenser jeg, siden jeg ikke har droevel. Eller teller det aa kunne skarre nok til at en bergenser godtar det? 😉
Men apropos de fjellene: jeg har forsoekt aa finne ut noeyaktig HVA som er de sju fjellene, og fant ut at det er 10-12 fjell det er snakk om og at det ikke finnes konsensus om hvilke 7 som er De Bergenske Sju Fjell. Selv om de har sjufjellstur og saant. Stemmer det?
Alter Ego’s last blog post..Det er jo ikke lov!
Alter Ego: Du har rett. Det er langt fler enn 7 fjell, men når det er snakk om 7-fjells tur, snakker vi om Lyderhorn, 396 moh, Damsgårdsfjellet,350 moh, Løvstakken, 477 moh, Ulriken,640 moh, Fløyfjellet,400 moh,Rundemanen 560 moh og Sandviksfjellet 417 moh.
Jeg tror det er verre å lære seg kav bergensk enn å lære tysk 🙂
En utfordring som har kommet de siste tiårene er at du ikke kan høre hvem som kommer fra Bergen lengre; Ungdom på Os eller på Frekhaug snakker «erkebergensk»- men når du der de så ser du at de ikke er fra sentrum. Sønnen din har skjønt noe viktig! 🙂
Simen S.’s last blog post..Himmelsk flytur
Simen: Mulig han har skjønt det, men han er jo en smule smårasistisk 😀
10-åringen, som mener hun er halvt bergensk, kan jo aldri bli bergensk. Hun kan ikke skarre. Men er kjempegod til å slå over på trøndersk.
Herlig 🙂
Har bodd en del år i Bergen, men som trønder (har bodd hele 3 år der oppe – de tre første…) kunne det ikke falle meg inn å prøve å bli bergenser. Selv om byen er blant mine desiderte favoritter.
Du skriver om erkepatriotisme at man «mest av alt tror jeg man finner det blant utflytta bergensere». Det tror jeg stemmer uansett hvor man kommer fra – så fremt man bare har kommet seg derfra. Utflytta nordmenn er gjerne ekstremt patriotiske, feirer søttendes mai mere enn de verste, f.eks. i bunadskledd tog i knallvarme Nairobi eller Manilla. Men neiggu om de vil tilbake til det kalde nord.
Men altså, apropos overskriften din. Har hørt at «if you can’t join them, beat them!» Og det kan jo passe for oss som aldri kan bli bergensere, siddiser, modøler, moldensere…
Ståle’s last blog post..Reisebildet: Et blått hjørne av livet
Det heter selvsagt bekkalokk, hvem kan mene noe annet? 🙂
bjorn’s last blog post..Megans law i Norge
Ståle: Det er merkelig det der, at man som trønder skal like Bergen så godt 🙂 Det er litt for mange bergensere her da, men det er litt for mange trøndere i Trondheim også. Jeg blir helt sliten i ørene etter noen dager «hjemme». Det blir så mye aææåøeiææåsaintjaaæeousjø. Det er faktisk ikke alt jeg forstår lenger. Nesten litt skremmende 🙂
bjorn: Bekkalokk, ja, så klart. Jeg har helt glemt den norske benevnelsen 😆
Ha ha, jeg ler meg i hel! Utrolig godt beskrevet. Jeg er selv utvandret og så hjemvendt bergenser. Da jeg flyttet fra byen var jeg veldig påpasselig med å påpeke at jeg ikke var en sånn patriotisk erkebergenser. Men jo lengre jeg bodde borte fra Bergen, jo mer patriotisk ble jeg. Så det endte til slutt med at jeg flyttet hjem og at jeg heier på brann til tross for at jeg ikke er litt fotballinteressert. Kanskje det ligger i blodet og er uunngåelig hvis man er bergenser? (Kommentaren skal selvsagt leses med dirrende drøvel…)
Artig blogginnlegg!!
Jeg er utflyttet bergenser selv. Men jeg føler ikke at jeg har flyttet helt ut – er fysisk i Oslo, men mentalt er jeg nok mye i Bergen. I det siste har jeg begynt å kjenne på at jeg faktisk har blitt veldig glad i Oslo, og at det er mye jeg ville savnet hvis jeg flyttet herfra.
Men bergensværet – det savner jeg. Skikkelig vind og masse nedbør. Å gå i duskregn, med skikkelig regntøy, med regnet dryppende ned på nesetippen. Det kan ikke Oslo-været tilby ofte nok. Og så savner jeg selvsagt bergensmentaliteten – begeistringen, entusiasmen, gleden over byen, fjellene og været.
men – man kan ikke få alt her i verden 🙂
Janke’s last blog post..Revolutionary Road – Richard Yates
Tante Grønn: Jeg leser kommentaren din som best jeg kan med min ikke fullt utviklede dirrende drøvel. Det e godt man kan vende hem igjen, er det ikke? Svogeren min er krampebergenser, innimellom. Særlig oppunder jul. Og 17 mai. Det er like før 17-mai toget der på østlandet får en komiteleder med flosshatt og laaang sløyfe.
Jeg synes det er skikkelig sjarmerende.
Janke: Som Trondhjemmer og trønder burde jeg jo ikke snakke i for positive termer om Bergen. Men det er ganske umulig å ikke gjøre det. Byen er akkurat passe stor. Og den inneholder masse å bli glad i. Bergensere kan det ofte bli for mange av, og mange av dem er stor i ord – jeg er gift med en, så jeg vet det. Men det er umulig å ikke bli smittet av mentaliteten. Jeg har til og med begynt å like bauekorps. Men bare trommingen. Ikke geværene.
Lurer på hvorfor svogeren din blir krampebergenser akkurat ved juletider. Det er jo ikke som om bergen er byen med mest julestemning. Men en ekte krampebergenser syns jo bergen er best uansett, så det var kanskje et dumt spørsmål.
Og sånn helt til slutt og litt stille så ikke krampebergenserne hører meg vil jeg bare si at jeg har bodd lenge i trondheim og er veldig glad i den byen og. Men den er ikke fullt så bra som bergen. Den siste setningen der kan jeg si høyt.
Tante Grønn: Han må kjøpe pinnekjøttet sitt her. Det blir ikke det samme med pinnekjøtt fra østlandet 🙂