Schnuller, Nuckel, Duddu oder Diddi

Det er bare en filleting, jeg vet det. Men av og til legger man merke til filleting, og da kan filletingen vokse seg ut av sine proposjoner inne i hodet mitt. Filletingen er noe så enkelt som en smokk, eller som overskriften sier så vakkert på tysk:  Schnuller, Nuckel, Duddu oder Diddi.  En liten fargerik dings med gummihode. Laget for at små barn med suttebehov skal suge på noe annet enn mammas pupp. Smokk er greit det. Noen år er smokk faktisk veldig greit. Men når man er 3 år, eller 3 1/2, ja sågar snart 4, ja, da er det jaggu meg på tide å slutte med suttinga.

Jeg så en slik rosa dings i munnen på en 3 åring her om dagen.  Ja, 3 1/2 er hun, og jammen snart 4.  En liten pike i det offentlige rom, sammen med kongen og dronninga og halve kongeriket, i sin søsters dåp.  Hun kan sikkert snakke, tenker jeg, og når man snakker med smokk i munnen, låter det en smule grumsete.  Ja, ganske ullent til tider.  Men de forstår henne sikkert, de som har med henne til daglig.

Neida, jeg skal ikke rakke ned på smokkbruken til jentungen, jeg, og foreldrene vet vel hva de gjør.  Har bare tenkt å komme med noen gode råd. 

Det har seg nemlig sånn at jeg har erfaring på området smokkavvenning.  Smokkavvenningen kan starte i toårsalderen.  Sakte, men sikkert kan man gå fra full smokkbruk til smokk kun ved leggetid.  Til slutt, når man er 2 1/2 eller snart 3, da kan man starte den skjulte manipuleringen.  Kanskje er det slik at andungene trenger smokken mye mer enn ungen?  Har barnet tenkt på det tro?  Vips, en dag har han tenkt ganske mye på det, og på dagens tur til den lille dammen, så kastes smokken langt ut på vannet.  Det er selvfølgelig dumt for naturens del, den blir forsøplet og alt sånn, men det kan vi ta en prat om siden.  Nå, derimot, er det om og gjøre å få resten av dagen til å gå, uten smokk, og natten til å komme, uten smokk.

Eller så kan man grave ned smokken.  For det er jo slik at det som graves ned i jorda blir til jord.  Og om dette er en plastdings, gjør ikke det så mye, så lenge 3-åringen vil prøve.  Og når kvelden kommer, hun vil ha smokken, og prøver å grave den opp, så er den borte.  Så fort går det nemlig,  å få en smokk omdannet til jord.

Eller man kan ha en samtale med barnet rundt alder og smokkbruk.  Nå nærmer du deg 3 år, kan vi si, og da har du vel ikke bruk for smokk, vel?  Da er du jo stor jente.  Og jenta nikker og sier at jo, når hun har bursdag og blir 3 år, da skal hun kaste smokken i søpla.  Og når 3 års dagen opprinner, da skjer akkurat da.  Smokken i søpla.  Og er den dagen på akkurat samme dag som søppeltømminga, da har du virkelig skutt gullfuglen.

Det var vel fine råd, vel?  Brukt med stort hell på i alt tre, en gang 3 år gamle barn.  Lykke til.