Herregud, som jeg har savnet deg! Du kan ikke bare forsvinne på den måten, vet du. Gjemme deg der ute og ikke si fra når du har tenkt å komme tilbake. Vel var jeg klar over at du ville bli vekke en stund, men at savnet skulle bli så stort! Nei, det var jeg helt uforberedt på. Jeg stod på avgrunnens rand, skal jeg si deg, sank så dypt at jeg var på grensen til utroskap, og du vet, utroskap er fæle greier. Men jeg stod der og kikket inn i et dypt mørke, intet lys så jeg der i tunellen. Jeg måtte smøre meg med tålmodighet. Du ville komme tilbake. Du måtte komme tilbake. Jeg vet ikke hva du ville følt om du hadde fått konkurranse. Om jeg brukte tiden min på andre enn deg. Du er jo ikke den jeg deler mine fjortistanker med, ja, utenom en gang da. Jeg vet ikke om du likte det så godt. Jeg kunne ha banket på døren til blogg.no, laget meg et rede der, og latt tankene spres i hytt og pine. Eller hva med sånn slankestoff? Du er jo ikke så glad i det heller, men av og til, når behovet kommer til meg, da hadde det vært deilig å delt tanker om kalorier og sommerkjoler som har blitt for trange. Hva om jeg gikk til VG med de tankene? Og mine erotiske drømmer! Jeg kunne delt våte tanker med blogspot. Jeg kunne det. Og min enda ukjente poetiske åre – den kunne jeg delt med…. Nei, den tror jeg kanskje jeg skal prøve å få utløp for gjennom deg. Vil du ha meg da, tror du? Du er jo tilbake til meg nå, litt ustelt. Du trenger å bli flikket litt på. Jeg vet ikke helt hva du har foretatt deg de siste dagene, men du har mistet noe av din tidligere glans. Men med litt tid og tålmodighet skal du nok bli som før igjen.
Kjære bloggen min. Velkommen tilbake.
Psst…. spindellett har skilt seg fra ertzgaard på den turen ut i cyberspacen. Hvis du vil oppdatere spindellett i bloggrullen og feeden din, så er navnet fra nå av bare spindellett.net. Ikke noe etternavn.