«Mamma, jeg elsker deg», sier niåringen, og jeg, mammaen, blir stum av beundring over hennes emosjonelle kvaliteter. Jeg sitter bøyd over tastaturet, noe jeg har gjort store deler av dagen. Nå er det blitt natt, og alle sover rundt meg. Jeg tenker på ordene hennes, de hun sa før hun la seg, og jeg tenker at jeg akkurat nå, for tida, i disse dagene, ikke er stort å elske. Jeg er rett og slett full av stress, og stress gjør meg amper, og en amper mamma er ikke noe å elske. Jeg tåler ikke at noen henger over meg, jeg utstår ikke mas, jeg vil ikke ha rot rundt meg, og jeg gidder ikke være omgjengelig.
Jeg leser til øyet blir stort og vått, og jeg skriver til jeg får krampe både i kropp og sjel. Jeg raserer oppgaven min og bygger den opp igjen, det er helt grusomt, men jeg velger det selv. Det er ikke rart det verker. Jeg har mer lyst på kos. Derfor varmer niåringens ord, og kjærestens omsorg, og noen gode ord jeg fikk i en e-post i dag, og en telefonsamtale.
Nå, i dette øyeblikk, vet jeg at oppgaven ikke løper fra meg. Han får bare vente litt, han der veilederen som sitter borte i New York. Han skal få lese skribleriene mine når jeg er klar med dem, når jeg er fornøyd med produktet. Det er krevende å være student samtidig som man skal ta seg av andre oppgaver her i livet. Noen oppgaver er dessuten viktigere enn andre. En av de viktige oppgavene i livet er å være en mamma som er verdt å elske.
Så herlig med en datter som er så flink til å vise følelser!! Og ikke minst å si det på rett tid når du føler deg minst elskverdig, du er stresset og kanskje har dårlig samvittighet for at du bruker tiden på dette. Men knug ordene i hjertet ditt- de kommer rett fra hennes hjerte 🙂
Torneroses ferskeste bloggpost..Graviditet-begreps-forvirring
Alle vet at det er sine nærmeste man tar ut stress på. Det er også derfor de er våre nærmeste. De tåler det, og elsker deg uansett.
Jeg problemet i mange sammenhenger er at mange tror at lykke baserer seg på harmoni, og ikke på storsyn.
Datteren din er storsynt, og det har hun fått et sted fra.
Geirs ferskeste bloggpost..Nominamnam
Tornerose: Hun er fin hun datteren min, og vet akkurat når mamma trenger noen gode ord eller en klem eller begge deler.
Geir: Nå er jeg heldigvis kvitt stresset for en stakket stund. Jeg prøver å være blid og snill, men vet at jeg ikke lykkes helt. De vet jeg blir stresset, men jeg er så heldig at jeg får full støtte for det valget jeg har gjort. Og det er deilig.
Storsynt – tja, vi har det vel hjemmefra, både hun og jeg 🙂 Min mamma er veldig storsynt.
Jeg har hørt at sånne ting går fra besteforeldre til barnebarn, ja 😉
Geirs ferskeste bloggpost..Nominamnam
Etter å ha fulgt deg gjennom bloggen din (og fått følge av deg i mine) i etter hvert mange måneder, er jeg faktisk ikke så veldig overrasket over at niåringen viser storsinn og kjærlighet overfor mammaen sin. På meg virker det som om du er et varmt menneske som ikke har så veldig vanskelig for å vise at du bryr deg. Og da blir det vel lett sånn at avkom gir det de selv får. Kanskje særlig når mammaen stresser som mest. Det er vel da hun har mest behov for det også 😉
God søndag Vibeke!
Ståles ferskeste bloggpost..Søndag morgen…
Når det røyner på som værst for mammaer er det godt å ha et lite menneske som intuitivt forstår hva mamma trenger der og da. Jeg studerte sjøl da jeg hadde barn på samme alder som datteren din. Jeg husker også gode tilbakemeldinger og godord fra døtrene mine når stressen tok meg. Jeg kjenner jeg blir varm inni meg ved å tenke på dette. Vi er heldige. Medmennesker er det fineste som finnes uansett alder.
grethes ferskeste bloggpost..Gratulerer med dagen!
Geir: Det var liksom det jeg mente ja 🙂
Ståle: Takk for godord! Jo, jeg bryr meg. Og jeg liker «å ta på». Jeg er en sånn en som «tar på» – skjønner du? Altså – jeg bryr meg og jeg tar på andre mennesker.
grethe: Vi er heldige. Og nå har jeg ikke vært hjemme siden lørdag, så jeg gleder meg veldig til klemmene som venter 🙂