Se så fint et armbånd. Fargene står så fint til hverandre, og så minner det om noe jeg har sett før en gang. Turkis og orange passer egentlig veldig godt sammen.
Vet dere at turkis er en farge for viderekommende? Det er en sånn farge du egentlig ikke vet om før du har fått noen år på baken. Det er ingen unger som sier at noe har en turkis farge, de vil vel heller si grønn eller blå kanskje. Jeg leste litt om turkis på en sånn fargeside (det er utrolig hva man finner på nettet; mitt leksika er over og ut for lenge siden). Turkis har to sider, leser jeg. Den ene siden er mystisk, tiltalende og eksotisk, og vi forbinder den gjerne med sommer, sol og hav. På den andre siden er turkis unaturlig, påtrengende og plagsom. Dere husker vel bryllupet til marta lois og ari? Turkis og rosa og lysfontener.
Men se ordene og legg dem på minnet: mystisk, tiltalende og eksotisk. Unaturlig, påtrengende og plagsom.
Orange. Orange er høstblad, appelsiner en påskedag, klementiner, eller var det mandariner, til jul. Orange er knall. Orange er 70-tallet. Sofaen min var orange. Og lampa i taket. Også noen blomster i tapeten. Orange er fargen med sprut i. Den er energisk, entusiastisk, spontan og byr på glad energi, nytelse og rastløs livsglede. Allikevel bør du ikke male mer enn en vegg med fargen for det kan fort bli for mye av det gode. Jeg har lest om orange også jeg, og en fargedame kan fortelle at
Orange egenskaper kan være rastløshet, fysisk kreativitet, sjenerøsitet, livsglede og humor.
– Vi blir glade og vakre av orange. Den oppfordrer ikke bare til å forsyne seg av god mat og sex, men også å nyte det. (….) Det er typisk for orange mennesker å være snille, gavmilde, reiseglade og å samle alle sine venner rundt seg. Men de er følelsesmennesker på godt og vondt, de trenger ros og forsikring om at de er avholdt. Hemningsløshet lurer bak et lettsindig forheng. Et orange menneske kan ha godt av å kle seg i blått for å bli mer strukturert.
Merk dere ordene her ogå: sjenerøsitet, humor, snill, følelsesmenneske, entusiastisk, energisk.
Det er ikke rart fargene føles kjente. Her har vi dem igjen. Jeg og flere med meg frekventerte en blogg en gang. Mange av oss ønsker bloggen tilbake. Jeg vet ikke jeg, men hadde bloggeren turkis og orange i tankene da han laget kjennemerket sitt? Noen har sett på bloggeren som tiltalende, andre har sett på ham som plagsom, flere har nevnt sjenerøsiteten, noen mener / mente nok det ble for mye av ham.
Det skulle ikke forundre meg. Jeg tror jaggu fyren har fargesans jeg! Mitt håp er i alle fall turkis og orange, og så ønsker jeg meg veldig et sånt armbånd. Kan jeg få det?
*kremt*
Du fortjener det, i alle fall!
Og hver gang jeg ser logoen med radiomasten, blir jeg glad til sinns, blandet med savn.
radiohode: Bare kremt i vei du. Orange og turkis er veldig fint. Armbåndet også. Det kan kjøpes her det
Titta: Takk for at du sier det!
Og endelig var radiomasten tilbake i kommentarfeltet mitt 🙂
Vibeke, så trivelig du er!!
Kjærlighetserklæring 🙂
Neida – bare for å vise at jeg setter umåtelig stor pris på favorittradioen. Den har så mange underfundige kanaler. Hadde, mener jeg 🙂