Mamma da, sånt har du ikke lov til å si! Niåringen er indignert, ja hun ser nesten like indignert ut som Siv Jensen, og ingen kan se og høres like indignert ut som henne. Jeg har nettopp kommet med et utrop i et kaliber helt uvant for meg selv og for andres ører. Faen, sa jeg. Med veldig store bokstaver, og helvetes IKEA sa jeg også, dette skal dere få igjen. Det er nesten så jeg sparker til oppvaskmaskina. Det er dens skyld at jeg har forpestet mine medsamboere med kraftuttrykk av en annen verden. Whirlpool – særlig! Rørlegger? Jommen sa jeg smør; de er jo virkelig å oppdrive en lørdags kveld. Vannet står til knes der inne i maskina, og under hele kjøkkeninnredningen er det vann nå, bak de der sabla teite listene som går helt ned i gulvet, og jeg må røske ut en sånn løsvegg på ene skapet for å klare å løse gulvlistene, og vannet strømmer ut. Jeg ligger på gulvet i bønnestilling og griner mens jeg hele tiden sverter og banner og tørker tårer og vann om hverandre. Og jeg forbanner at han jeg bor med bare måtte på det der hersjens o-løpet i dag, og at han sitter der glad og fornøyd en plass og aner fred og ingen fare, jaggu skal han få lov til å røske opp i systemet når han kommer hjem. Det er ikke han som må vaske opp for hånd alt det som står på kjøkkenbenken. Ikke at jeg har det minste lyst til å gjøre det, men jeg var i gang med å rydde og sette en foccaccia-deig, og skulle ha en salat med mozarella. Så skulle jeg kose meg.
Og når jeg nå sitter her og skriver merker jeg at tankene klarner betraktelig, det var da merkelig, skal tro om jeg skal publisere det jeg skriver nå, dette dagbokbladet fra lørdag 16 august? Mulig jeg burde starte innlegget med «Kjære Dagbok», og tenker på Virrvarrs brev som ikke ble sendt fra asylet:
«Virrvarr: Tror du at jeg skriver dagbok på nettet, eller?!
Psykologen: Er det ikke det blogging er, da?
Virrvarr: Nei. Gå og les bloggen min og slutt å vær paranoid.»
Og jeg innser nå at det er dagbok jeg skriver, og tenker at nei, søren heller, dette publiserer jeg i alle fall ikke på Bloggrevyen. En dag, tenker jeg, en dag skal jeg prøve å publisere noe riktig fengende noe, noe politisk, eller noe fagstoff, eller noe fra media. Jaggu skal jeg det.
Men jaggu er det ikke godt å lese dagbok-blogger og hverdagsbeskrivelser fra folk også! Det er mye trøst å finne i at *det er ikke bare meg*!!
Klart du blir forbanna og sliten når du hadde gleda deg til god mat og avslapning og må stresse med oppvaskmaskin-krise i stedet! Håper du får en slags skikk på det og kan ta igjen kosen litt senere!
SerendipityCat. Det er heldigvis forskjell på dagbok og dagbok 🙂
Sånne ødelagte greier er noe dritt, særlig da fryseren vår også har slått seg vrang, og jeg så for meg storinnkjøp og vannskader og det som verre er. Jeg fikk vasket opp, satt deigen, bakt og ordnet, og nå har jeg spist og drukket et glass Chablis, og da blir alt så mye bedre.
Dette var mer enn fengende, det gir faktisk en stor grad av gjenkjennelse. For min del var det gressklipperen, som plutselig ikke ville ta imot bly 95-oktan, så den røykla hele nabolaget og fikk hagen min til å se ut som håret til en treåring som har prøvd å klippet seg selv, samtidig som klærne oser svidd eksos.
Men Whirlpool og IKEA hørtes ut som en dårlig kombinasjon, spesielt førstnevnte. Vil du ha en utbypning, eller funker alt sammen nå?
Geir: Man er altså ikke alene om å ha tekniske problem, og godt er vel det.
Whirlpool og IKEA har et samarbeid på kjøkkenfronten. Skal du ha kjøkken fra IKEA, må du ta til takke med Whirlpool. Jeg har tatt oppvasken for hånd i dag også. Jeg merker jeg vil komme til å bli ganske sur om vi må punge ut for reprerasjon, eller enda verre: ny maskin.
Slapp av med det du mener er fengende, du. Dette var et frustrasjonsutbrudd i hverdagen som fortjente dagens lys på Internett. Den setningen med bønnestilling var til å le av om en prøver å se det for seg… men det er ikke vondt ment. Håper det ordner seg uten alt for mye komplikasjoner på kjøkkenet og at du har litt galgenhumor i kaoset.
Petter: Bønnestilling er en veldig god stilling 😀
Nå venter jeg på reperatøren. «Pompel? Pilt? Det er bedre med to reperatører enn med ingen reperatører………»
Du er god til å skrive Vibeke! Av og til tenker jeg; hvorfor stod det ikke mer i den posten… jeg vil vite mer, jeg vil lese mer!!!
Hoho! Pompel og Pilt 😆 Da kommer vel vaktmesteren også: reparere, regulere, registrere, revidere…
Nå ble jeg inspirert igjen. Veldig bra. Blir en bra post hos meg i morgen. Min eldste sønn sin favoritt historie fra interrail er da jeg fikk en italiener forbanna. Jeg hadde sagt FUCK 3 ganger uten å merke det. Det hadde ikke hans mor, ikke hans kone, ingen kvinner i hans liv sagt, noen gang osv.
Håper det ordnet seg med oppvaskemaskinen!!
Simen: Takk!
Petter: Hehehe… Reparere, revidere, registrere, reflektere, reformere, revitere, resignere, respirere, resultere, revultere, respektere, … ehh… Pompel og Pii-iilt?!! … Pompel og Pii-iilt! … Pompel og Pii-iilt! Vent! …
Betty: Takk til deg og!
Du må veie ordene på gullvekt, vet du 🙂
Åååå, daaakars – og du som skulle kose deg og alt mulig! Skjønner godt at du valgte å ty til kraftuttrykk.
Men, du forteller jo så jeg ler meg frønsete her 😆
(unnskyld)
Britt Åse: Det hjelper å få det ut 😀
Det er i grunnen slike blogginnlegg jeg liker å lese. Oppvaskmaskina mi har også gått til HELVETE, har ikke råd til ny ennå, og ber til Den Allmektige at ikke vaskemaskina tar kvelden. For den er over 20 år gammel…
Hei-hei trine40! Sånne maskiner er konstruert av menn. Det bør komme en kvinne å lage et patent på en evigvarende maskin, en som ikke går til HELVETE. Og jeg venter fortsatt på reperatøren, det er forsåvidt også en mann, og han lar vente på seg. Hadde damene derimot kommet seg sterkere inn på reperatørmarkedet, hadde maskina vært i orden for lenge siden 🙂
Jeg liker dagbokskriving når det er så bra som dette! Underholdende og morsomt, men gir samtidig gjenkjennelse og medfølelse. Pokker ta maskiner og duppeditter som ikke funker som de skal. Jeg hadde lignende problem med vaskemaskinen for noen år siden. Den endte opp på dynga og nå bruker jeg vaskeriet i borettslaget i stedet. Ikke like moro, men det er gratis. 🙂
(dessuten slipper jeg å tenke på noe hvis maskinene der går i stykker)
Lothiane: Takk for skryt 😀
Og jeg fortsetter å vake for hånd, jeg. Ingen reperatør har satt sin fot innenfor min dør ennå. Det er mulig det er slik hånverksbransjen er?
😀