Sommerkollasj

Man flyr fra Bergen og over Trøndelag, og lander på Værnes i slutten av juli. Åkerlandskap i gule og grønne sjatteringer. Store trøndergårder, flate marker, endeløste granskauer, blå fjord, grønnsaksbygda Frosta ligger der innbydende ut mot fjorden, solnedgang bak Fosenhalvøya. Møte familien sin, de man har flyttet fra, men som man føler tilhørighet til. Vite at her er jeg alltid velkommen. Fri til å gå ut og inn av huset. En mor som aldri har mast og heller aldri kommer til å mase. Her er nøkkelen, det er mat i kjøleskapet. En raus mor. Alltid med et skap som skal tømmes for klær hun har kjøpt på impuls, som hun finner ut var litt for ungdommelig, eller litt for trang, eller litt feil farge. Min koffert blir desto fullere.

Byggåkeren ned mot Skjæret. Langs denne går en støvete landevei ned fra gamle E6, ned til badeplassen. Trondheimsfjorden lokker med varme i vannet, ungene fryder seg i sand og fjære sjø, og løper det de er god for, leker «sura» og lukter godt etter mange timer i sol og sjø. Det er en fryd å ha ferie. Ligge der på blanke formiddagen å bare ha det godt. Lese et ukeblad, løse kryssord, vinke til togene som fyker forbi. Barndommens rike er slik det var, men vi har blitt voksne og har våre egne barn med.

Oppdage Trondheim som turist. Det er Olavsfestdager, og byen syder av stemning. Det er klassiske konserter, pop- og rock, pilgrimsvandring, mangfoldstorg, barneprogram, jazzvake. Og samtidig foregår det et program på Storås, og avisene bruker agurktiden godt og forteller opp og i mente om denne Strippeline som skal kaste klærne. På Stiklestad sliter de med publikum, det er visst noe med Stein Winges versjon som ikke faller i god jord. Dem om det. Det er sommer og festivaltid i Trøndelag, og Spelet er og blir alle spels mor. Nidarosdomen, selve domkirka, hun står der som før. Like ruvende og elegant. Det er Trondheim.

Ta en tur over grensa. Ikke for å handle billig kjøtt, men for hyttetur i Åretraktene. Lange flate vidder med en og annen topp, dette er noe annet enn turen vår tidligere i sommer. Det er godt å bare vandre på slake stier, intet strev. Sola skinner fortsatt og Sverige er ikke så verst.

Denne sommeren har jeg bestemt meg for bare å ta det med ro. Ikke planlegge til minste detalj, bare ta det som det kommer. Det gode været gjør det hele mye lettere, og jeg klarer å gjennomføre roen. Spise når det passer meg, ta en tur når det passer meg, sove når det passer meg. Ikke kave, prøve å overse rot. Ta vare på følelsen av FRIHET, ENERGI, RO, INITIATIV og EGENPLEIE. Følelsen av dette finner jeg på hytta til en venninne over reker, hvitvin og en god samtale. Sommeren har vært god.