Med mindre du ser slik ut, tar du deg tid til å nyte denne turen opp på Norges tak. Det gjorde vi, i strålende solskinn og en gradestokk som viste høy sommerlig temeperatur hele veien til topps. På toppen – 1843 moh – var det 14 deilige grader, og slitne damer med øm muskulatur hadde godt av en ullgenser og ei lue på toppen av kroppen. Og en god hvil. For vi hadde brukt 4 timer opp, og da sier jeg opp, for her går det bare en vei. Rett og slett opp. Opp til Skålatårnet, og et vakkert syn over Jostedalsbreen.
Og så bar det ned igjen, etter inntak av kalorier som måtte til for å klare nedstigningen. For nå var det rett utfor, ned gjennom steinura og over snøen. Føttene kjentes som bly, og det jeg ønsket meg der og da var skygge, noe jeg absolutt ikke fant, langt over tregrensa som vi var. Men til slutt, etter langt og lenger enn langt, kunne kroppen lauges i elva som rant fra fjellets topp. Og med stolthet kunne vi se opp mot breheimen, og tenke at der, der har vi vært. Turen anbefales alle som sikter mot toppen.
Du verden. Det så nydelig ut. Jeg misunner deg nesten den turen. Såpass at jeg kanskje må ta den selv en gang. Flotte bilder som gir et godt blikk inn i opplevelsen. Det gir god samvittighet og en deilig fysisk trøtthet å ta seg ut på slike turer som du beskriver her.
Det ser utrolig fantastisk ut!! Skulle gjerne gaatt der selv, men etter en ‘hendelse’ for et par aar siden som inkluderte raatten snoe og et uoensket helikopter er jeg skeptisk til en del av underlaget der… 😉 Takk for bilder som pynter pc’en min!!!
Ååå så vakre bilder! Likte spesielt det med iii bak…fjellflora et eller annet. Det kan du sannelig bli millionær på. Ellers er du så sprek som jeg bare drømmer om å bli 😉
Åhh!!!! Fantastisk! Det der så helt konge ut! «Slottet» Skålatårnet ser ikke helt norsk ut- jeg tenker italienske alper… Du er flink å ta bilder!
Ståle: Du misunner meg NESTEN den turen? Syns du skal ta vekk NESTEN og virkelig misunne meg turen 🙂 Brukte to dager etterpå med rehabilitering av legger og lår – svømming og sykling var gode aktiviteter da. Dagen var forøvrig veldig god for gode bilder.
Alter Ego: Den snøen var skummel. Noen ungfoler fra Sverige sklei nedover og hadde det virkelig moro auf piste. Jeg tok det derimot noe roligere og tenkte meg om før jeg satte ned føttene.
Åshild: Sprekheten ligger det arbeid bak og må vedlikeholdes 🙂 De fleste vil nok klare turen, men den er hard og bratt, og det må man vite før man starter. Den blomsten foran fossen aner jeg ikke navnet på, men bildet liker jeg også.
Simen: Tårnet på toppen er bygd i 1891 av noen leger som mente folk ville ha godt av fjellufta. Var visst tiltenkt tuberkuløse, men jeg tror neppe de tuberkuløse kom seg opp. Veldig stilig bygg med 22 sengeplasser på hemsen.
Jeg blir forøvrig veldig smigret når jeg får vite av folk som virkelig KAN ta bilder at jeg er flink. Takk.
Lekkert! Heldiggris! Hilsen misunnelig Britt Åse 😉
Vet det!! Hilsen sommerglad Vibeke
Alle kan, det gjelder bare å sette av nok tid til å få det til
Oi for en flott tur. Utsikten ved det andre bildet må ha vært fantastisk. Nå våknet turlysten i meg også.
Har du brukt polarfilter på bildene av Skålatårnet?
Hei Petter! Det er en fantastisk tur. Vi var jo særdeles heldige med været da; kanskje litt for heldige. Noen grader kaldere hadde nok vært bedre. Turen går rett opp.
Polarfilter har jeg nok ikke brukt. Har bare tatt bildene jeg med mitt lille kamera uten slike finesser 🙂
Selv om det var snø der så ønsket du det kaldere. 14 grader høres ikke veldig varmt ut -men det hadde kanske med den strabasiøse turen å gjøre da.
Hm. Jeg klarer visst ikke helt å finne ut av hvordan man kan se om sånt filter er brukt. På egne bilder husker jeg om det er brukt, -og ser godt forskjell om jeg har tatt noen bilder uten filter av samme motiv også. Jeg tror resultatet uansett kommer mest an på fotografen -ikke utstyret.
Petter: Dagen var hot – i ordets rette forstand. Knallsol. 27 grader i en skygge som ikke fantes. Så varme, kombinert med bratt lende og et snev av høydesyke 🙂 – i alle fall en plutselig hodepine som sikkert kom av varme og utmattelse – gjorde at de 14 gradene på toppen var himmelsk. Derfor kunne jeg nok godt ha tenkt meg en tur der varmen ikke var SÅ dominerende.
Dette var flott: turen, teksten og bildene.
Det var Stoltzekleiven opp som gjorde meg oppmerksom på deg. Du klarer deg godt i oppoverbakkene, både de fysiske og de andre.
Den Skåla skulle jeg også gjerne ha gått opp på.
bridgehill: Stoltzen, ja. Skal tro om jeg skal melde meg på det bakkeløpet i år også? Tror ikke det. Nå har jeg jo fått T-skjorta som et minnesmerke. Turen kan jeg ta når som helst ellers.
Takk for at du ble oppmerksom på meg, for det gjorde meg også oppmerksom på deg – og det skal jeg si deg er en glede.