Perfekt musikksmak

Selvfølgelig har jeg perfekt musikksmak. Det skulle bare mangle. Alle har vel perfekt musikksmak, sånn i egne øyne. Nå er ikke jeg en person som bare liker en sort musikk, eller en artist. Det kan lett bli for kjedelig. Det blir jo akkurat som fetteren min som vokste opp på røde danske pølser og fiskepinner, det går til et visst punkt, men du blir ganske enspora. Han ble ganske lang og tynn, og i voksen alder har han undret seg over alt det han gikk glipp av i oppveksten. Derfor er jeg så og si altetende innen musikk.

Hva hører jeg på nå? Jo, akkurat nå hører jeg på Gabriel Faure og hans korverk Cantique de Jean Racine. Det har jeg vært med å synge selv, altstemmen, på fransk, uten å forstå noen verdens ting av teksten, uttalen var det derfor sikkert så som så med. Jeg hører stadig vekk på dette korverket som jeg har på en CD mottatt av en venn. «Du, Kor Fint», har han kalt denne hjemmebrente saken, spesielt laget til meg. Jeg hører på samme innspilling som den jeg fant på You Tube.

[youtube=http://youtube.com/watch?v=BwsReAKEI80]

For en stund siden fikk jeg en utfordring av Britt Åse: Lag en liste over sju sanger du hører på, som du liker akkurat nå. Reglene i memet er sånn:

«List seven songs you are into right now. No matter what the genre, whether they have words or not, or even if they’re not any good – but they must be songs you’re really enjoying now, shaping your summer. Post these instructions in your blog along with your 7 songs. Then tag 7 other people to see what they’re listening to.»

Det var dette sju-tallet da. Det skal visst ha både noe magisk og symbolsk over seg. Sju dager, og sju lange og sju brede, og sju magre og sju fete, og sju søstre, og sju dødssynder og sju dverger. Ja, jeg nevner i fleng. Og akkurat nå – sju sanger. Som sagt – jeg er altetende. Det har kanskje med allsidig musikkopplæring fra barnsben av; jeg har spilt og sunget mye forskjellig, og jeg vet å sette pris på mye rart. Jeg har jo den perfekte musikksmak 🙂

Pris og pris, fru Blom. Jeg vet ikke jeg, men Hannah Montana er vel ikke akkurat favoritten. Men ettersom huset består av 5 personer med mer eller mindre sammenfallende musikksmak, og niåringen mener hun har litt hun skulle sagt når det gjelder TV-kanaler og internettsurfing, så er Hannah Montana en gjenganger her. Bigger than us og lignende Montana-hits blir spilt opp og i mente. Som den gode mor jeg er lar jeg den unge dame få lov til å like frøken Montana, og hvis man lytter riktig godt, tar seg virkelig tid til å lytte, så kanskje finner man noe bra her. Kanskje? Kan vel ikke akkurat si at regelen om enjoying blir fulgt her, men «shaping my summer» gjør den så definitivt.

Vamp kommer jeg ikke utenom. Vamp er med meg stort sett hele tiden, men helst ikke i samspill med Kringkastingsorkesteret. Der går grensen, føler jeg. Skulle jeg gått på en konsert med Vamp, skulle det ha vært en liten intim en, helt unplugged, uten fioliner og store arrangementer. Og gjerne med Rita Eriksen. Og Tir na noir

«So, so you think you can tell Heaven from Hell, blue skies from pain. Can you tell a green field from a cold steel rail? A smile from a veil? Do you think you can tell?» Albumet er fra 1975, da var jeg bare ei lite jente, jeg hadde ennå ikke oppdaget Pink Floyd. Det har jeg nå, og denne er bare herlig.
Wish You Were Here

Så har vi denne favoritten da. Eva Cassidy, som etter sin død har oppnådd det hun skulle ha oppnådd tidligere. Snakk om å bli verdenskjent for sent. Platene inneholder kun låter skrevet av andre musikere og sangere, men Eva Cassidy har en nydelig måte å fortolke disse sangene på. Synes jeg.
Og Songbird er spesielt fin.

Jeg hadde bestemt meg for ikke å like den neste sangen på lista mi. Var sikker på at dette skulle bli en sånn Norsktoppensang, at teksten var for naiv, at det bare ble en sommerhit. Mulig jeg har rett i at det bare blir en sommerhit for Reiseradioen spiller den jo hver dag. Reiseradioen er en del av min sommer, og denne sangen har blitt en del av sommeren min hittil. Jeg har begynt å like Skur 55 med Asle Beck.

Til slutt: Denne nydelige damen med et oktavspenn over fem oktaver. Hun døde så alt for tidlig, men har etterlatt seg en del nydelige sanger. Denne har jeg også på en sånn hjemmebrent CD, også den fått i gave. Minnie Riperton – Loving you – sangen er helt skjønn.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=lX3K35jvY9A]

Dette var mine 7 sanger. Skulle gjerne gitt deg 7 til, Britt Åse. «Wasted» med Radka Toneff, «Sommernatt ved fjorden» av Ketil Bjørnstad, enda litt mer Eva Cassidy, kanskje noe Led Zeppelin, Jethro Tull, Chicago, Grieg, Frülingsrauchen av Sinding………………………………………………..

Jeg sender utfordringen videre til den som vil ta den. Lykke til!