Du visste det kanskje ikke, men helt generelt har alle bergensere en fraværende far. Dessuten drar de alle til hytten på landet. Og passerer du de ulike broene til Nordhordland, Askøy, Sotra, Osterøy og tar veien over til Os, ja så snakker de alle landsmål. Alle. Med det samme du har passert grensene, da har du kommet på landet, og alle snakker landsmål. Og du visste kanskje heller ikke at alle eldre fruer i Bergen kommer fra Kalfaret eller der omkring, at de alltid har hatt og at de alltid har noe nedsettende å si om alt og alle, og det sier de med sammenbitte tenner og så vidt en liten bevegelse i leppene.
Joda. Det er sånn det er. Men mest av alt undrer jeg meg over den fraværende faren. For alltid er det slik at «eg skal hem til min mor og di», «eg har fått den av min mor og di», «min mor og di e i Spania», «min mor og di har kjøpt ny bil», sånn fortsetter det i det uendelige. Stakkars far. Enten er han totalt fraværende. Eller så vidt godkjent som et «di», den der pakkeløsningen, liksom, med brødre, søstre, tanter og onkler. Og der inni finner vi også far, som et «di». Merkelige greier.
Dette var forsåvidt mine fordommer mot bergensere. Jeg skal ikke nevne at jeg er gift med en. Og at jeg har daglig kontakt med arten. Og bor ganske i nærheten av byen. Det trenger jeg ikke nevne.
bildet er hentet her
Tjihiii… 😀 Dette kjenner jeg saa veldig igjen fra all tid tilbrakt i Bergen og med bergensere. Det er nok ingen tvil om hvem som er sjefen i familien der i gaarden/byen. Eller kanskje de egentlig bare er en by full av mammadalter? 😉
*humre, humre* Nå fikk jeg meg en god latter over et velkjent tema. Takk!
Det ante jeg ikke – morsomt! 😆
Og far reagerer ikke? Er dette «den eldre generasjon» eller lever det fortsatt slik at dagens unge også bruker uttrykket?
Ville tro at dagens nybakte fedre ville protestere på å bli til «og di»… ?
Alter Ego: Ja, i barndomshjemmet til husbonden kalles mor bare «fruen», både av barn og svigerbarn – utenom meg. Jeg nekter å kalle henne fruen. Og de står kraftig på pinne for henne. Vel kraftig, spør du meg 🙂
Åshild: Joda, di e noke for seg sjøl.
Randi: Jeg aner ikke om far reagerer. Far snakker nok på samme måte selv, for han ska jo hem til sin mor og di, vet du. Uttrykket brukes fortsatt. De tror det skal være sånn. De er litt rare på den måten.
Hehe, dette var kjent, ja. Morsomt!
Pussig – språk forandrer seg i løpet av generasjoner men noe henger sterkere igjen. Og antagelig er det som du sier; at far ikke reagerer fordi han ikke oppfatter mor og di som noe negativt eller nedgraderende for far`/seg selv? Men som en helt naturlig talemåte…. bare innflyttere som «hører» hva de sier 😆
Tror det er slik ja, at bare innflyttere hører det merkelige i uttrykket. Kanskje det egentlig er en hyllest til mor? Man får fram at mor er en viktig person? Kanskje. Jeg synes i alle fall det er en snodig talemåte, men jeg har aldri kommentert den når jeg har hørt det uttalt. Jeg burde kanskje gjøre det en gang.
Reagerer vel mer på at bergensere ikke bruker hunkjønnsformen. Den er helt fraværende. Katten, jenten, hytten, kuen, boken……. 🙂