«Bak steinrekken ligger en tankerekke jeg aldri vil kunne forstå».
Jeg leser om en voksen autist i dagens avis (Bergens Tidende). Han kalles Steinmannen, og journalist Tora Benestad Ulstein gir meg et varsomt møte med denne mannen. Han legger småstein på rekke, og vokter daglig sine steinrekker. Samtidig som han vokter steinrekkene, har han full kontroll over bussene i byen. Samtalen mellom Steinmanne og Tora dreier seg om dette. Dette er hans interesser.
Går du i Bergens gater, kanskje i Fjellveien, ved Endregårdsbakken, så vil du kanskje finne et av hans kunstverk. Da skal du ikke trå på det. Det er mulig det hele er svært meningsløst, men steinene danner symmetri, det er for journalisten små kunstverk, og det er det for meg også.
- Steinmannen er trofast i tjenesten sin, tenker jeg.
Om det er tvangstanker eller skaperevne han er trofast mot, vet jeg ikke.
Mange vil kanskje tenke at det er en fånyttes jobb han har gitt seg selv.
Han bare utsetter forgjengeligheten litt.
Likevel, eller kanskje nettopp derfor, skal han vite at hans flyktige
spor har satt varige merker i et menneskesinn.
Jeg beundrer ham i hans nidkjærhet og tenker
at flere burde legge stein. Du skal ikke trø på småstein,
sier jeg til meg selv. I hvert fall ikke de som
ligger på rekke.
Dette er så utrolig vakkert skrevet, og journalisten klarer ved bruk av få ord å gi meg dyp respekt for denne mannen. Mulig det er forgjengelighetens kunst, snart er det atter bare gråstein som ligger der. Det er mulig, men før det blir gråstein igjen, bør vi ta oss tid til å legge merke til dette rundt oss, de små tingene i livet.
Fin post.
Minner meg på at det sannsynligvis er så mye annet vi ikke ser også – og hva man kanskje går glipp av pga det.
For en nydelig post – enig med deg!
Og har du lest «The Curious Incident of the Dog in the Night-Time» av Mark Haddon? Det er en nydelig fortelling om en gutt med autisme/asberger. Fortalte med så mye humor og innsikt at det er en av de bøker jeg liker best. Anbefales varmt!
Oj. Så fint. «Han bare utsetter forgjengeligheten litt.» Don’t we all…
Enig med alle!
Rigmor: Ja, jeg tror det er mye man ikke legger merke til, men som man burde legge merke til. Ikke ha det så travelt. Man har kanskje litt for lett for å overse de små tingene i hverdagen.
Randi: Boken har jeg ikke lest. Jeg får legge inn en ny bestilling til Norli.
Oda: Jeg synes også det var en fin måte å si det på. «utsetter forgjengeligheten….» Jeg har tenkt å finne ut litt mer om de der steinrekkene. Kanskje jeg treffer på dem. Jeg vet hvor jeg skal gå.
Titta: 🙂
Så godt. Du og Tora skjerper oss. Jeg skal se bedre etter og trø mer forsiktig. Vise mer respekt.
En original her i Bodø fyller 70 år i dag. Han kalles Buss-Hugo. Som Steinmannen holder han orden på bussene i byen. Hvem som kjører hvilke ruter, hvor mye forsinket de er osv. Han tilbringer mesteparten av dagen som «hjelpesjåfør» på de mer sentrale rutene. Trygda si får han utbetalt som «lønn» på Saltens Bilruter.
Oda: Ja.