Hvor rasistisk går det an å være når det gjelder andre trosretninger? Er det virkelig de såkalt kristne sin oppgave å misjonere blant mennesker som har sin egen tro? Jeg leser menighetsbladet – joda, av og til gjør jeg det, står litt om smått og stort der. Og så blir jeg faktisk provosert. Av et helt ordinært menighetsblad, som sikkert ikke vil noen noe vondt her i verden.
Menighetssekretæren har vært i Israel. Det var sikkert en fin tur. Så vil hun snakke litt om turen sin, og jeg leser. Jeg har jo i utgangspunktet et helt annet syn på verdens viderverdigheter enn menighetssekretæren, det visste jeg jo på forhånd, utmeldt som jeg er av den norske kirke avdeling vestlandsk indremisjonstenkning. Menighetssekretæren har stor tro på misjon og smiler seg gjennom livet som god misjonær for spredning av ordet i Israelsmisjonens ånd.
Intervjuet i bladet er over en side. De kommer inn på det der med misjon, og intervjueren spør: «Kan det vera nødvendig å driva misjon i Israel. Det er jo frå Israel vi har fått vår tru?»
Og menighetssekretæren svarer, sikkert smilende: «Ja, det er rett, men det merkelege er at dei for det aller meste forkasta denne trua og heldt fram med si gamle, jødiske tru. Slik at dei framleis ventar på at Messias skal koma – dei trur ikkje at Jesus frå Nasaret var Messias. Vi har ein stor oppgåve i å gje dei tilbake den trua vi har fått frå dei».
Det merkelige er at de har forkastet troen, og så ser hun det som vår store oppgave å gi tilbake troen til dem. Jeg har nok aldri blitt mer provosert noen sinne enn ved å lese dette. Det er i mine øyne rasistisk og helt og holdent forkastelig å ha en slik holdning ovenfor mennesker med annen tro. Det verste er at dette nok vil stå der i bladet helt uimotsagt. Man skriver liksom ikke innlegg til menighetsbladet som går på tvers av den rette tro, for å si det sånn. Menighetssekretæren kan fortsatt smile seg gjennom livet, men det spørs jo hvor smilende hun blir når hun leser e-posten fra meg.
Religion er roten til mye vondt. Lenge leve ateismen! 🙂
Jeg har aldri skjønt vitsen med denne misjoneringen. Hvorfor skal ikke folk få tro på det de vil, eller ikke tro dersom de ikke ønsker det?
Skremmende «jeg eier sannheten» holdning. Jeg liker bedre Kjell Heggelund versjon;
TOLERANSE
Dine guder er ikke mine guder
Din sannhet er ikke min sannhet
Din ensomhet er ikke min ensomhet
Men også din ensomhet har sin verdi
Også dine guder er bokført
Også din sannhet vil bli regnet med
Så du skal ikke fortvile
radiohode: religion kan være veldig ødeleggende dersom man går rundt med en tankegang om at «jeg vet best og jeg eier sannheten». Jeg er kanskje en ateistisk troende? Ikke vet jeg. Det er mer mellom himmel og jord enn hva lille jeg kan finne ut av.
Eugenie: Det hadde vel tatt seg ut om andre startet misjonering i Norge. Tror det hadde blitt hurlumhei.
Randi: det der var veldig fine ord.
Det er jo det hele kristendommen handler om; misjonering. Eller… å dytte trua si på andre. Dessverre. Ellers synes jeg det er mye fint med kristendom (mye fint i flere religioner, for å si det sånn), men akkurat den misjoneringa gjør at jeg skyr det som pesten. Det minner meg om selgere som er noe av det verste jeg vet.
Så… ja, jeg skjønner godt du reagerer. Bra du sendte epost!!!
Lothiane: Det er mye fint i alle religioner. Det har du rett i. Det fine i kristendommen er mye fin sang og musikk. Jeg var i kirka i går kveld og fikk med meg nydelig sakral musikk. Da glemmer jeg de dumme tingenen. Jeg traff ikke menighetssekretæren 🙂
Jeg er oppvokst i umiddelbar nærhet av vestlandske indremisjonsfolk. Den gangen var de tanter og onkler i strikkejakker og nylagt hår og kors rundt halsen og nylonskjorter og med hodet på skakke. De var på pilegrimsreiser til det hellige landet, selv om de ikke kalte det det da, pilegrimsreiser altså. «Isral», sa de. Og «apalsine». Og viste slides til imponerte sambygdinger og menighetsfeller om hva de hadde opplevd. Sånn i bakspeilet var de ganske søte og romantiske, på det planet jeg opplevde dem, vel og merke. Jeg tror nok at de folka jeg minnes ikke var i «Isral» for å misjonere, det var nok mer pilegrimsreiser som sagt.
For øvrig er jeg helt enig med deg. Det er helt til å bli svimmel av.
For øvrig, takk for hyggelig kommentar i bloggen min :-)!
Bibi: Akkurat nå lytter jeg til «Blå salme» med Solveig Slettahjell (en av mine favoritt syngedamer). Jeg er veldig glad i salmer, jeg er glad i kirkemusikk, i orgel, i store verk. Det er det fine i vår religion. Noen tolker bibelen på sin måte – gå ut og gjør alle folk til mine (eller noe i den dur). Da er de ikke fullt så søte som de «apalsin»-folket i din historie 🙂
Åja, musikken :D. Den berører mange. Når min erklærte ateist av en mann hører Sissel Kyrkjebø synge «Eg veit i Himmerik ei borg», da griner han. Hver gang :lol:.