Som relativt ny blogger har jeg sett det som nødvendig å skaffe meg et kart over bloggene som finnes for å finne fram til dem. Dette kan jeg enten gjøre – i mitt tilfelle – via Bloggrevyen, på WordPress dashbord, eller via bloggroller hos andre bloggere. Jeg har etter hvert en del blogger jeg besøker, og har egen feed via Bloglines.
Etter en stund i dette bloggterrenget begynner kartet å bli noe kjedelig. Ikke misforstå – postene jeg besøker er fortsatt interessante, men når man løper for mye i kjent terreng, kan det etter hvert bare gå på rutinen – man vet letteste vei til posten på en måte. Nye terreng er derfor spennende, og da med nye poster – både de man ser med det blotte øye, og de man finner sånn litt etter litt, bare man setter kompasskurs. Noen små sleiver innimellom, men så er man der, ved den posten man kanskje har lett etter en stund, men som akkurat denne dagen gir deg det du er ute etter.
Jeg har sett et kart over Bloggebyen. Et utvidet et. Dessuten har jeg sett sammenligningen bloggere og tube-systemet i London. Jeg er skeptisk til kartet over Bloggebyen, men har mer til overs for sammenligningen med tube-systemet. Allikevel synes jeg begge beveger seg innenfor et snevert område. Det blir for likt. Jo, jeg tror det blir for likt fordi Esquil og Hjorthen stort sett har de samme leserne og de samme kommentatorene, og det er også mulig de leser de samme bloggene – hva vet vel jeg, men i alle fall mener jeg det blir feil å kalle det kart over Bloggebyen, når byen er så mye større. Eller: det finnes flere byer. Terrenget er faktisk mer omfattende. Vi trenger å bevege oss ut i mer ukjent lende, finne ny poster – ikke drive den der «Følg Jon»-leken. Vi må ha litt mer «gafling», for å holde oss til O-språket. Det der tube-systemet holder kanskje for noen – der vil man se at noen bloggere er «trafikknutepunkt», men noen av disse knutepunkta er ikke jeg innom av den enkle grunn at jeg finner noen av dem vel arrogante. Så fikk jeg sagt det, liksom.
La oss nå si at vi skal ut i et o-løp. Ettersom jeg er ganske kjent med kart og kompass og vet forskjell på «hardt» og «vått», på farlig myr, stup, hogstfelt, kurver og høyder, så har jeg laget meg et litt mer avansert kart. Startposten er min egen blogg. Ut fra denne plasserer jeg poster som jeg kan nå til ganske lett, fordi jeg har løpt i terrenget før, og de vil også være lett å finne for andre, fordi disse postene har masse besøk. Det ligner på det utvida kartet over Bloggebyen minus en del av byens innbyggere. Så legger jeg ut noen poster jeg er innom sånn dann og vann, men jeg stempler sjelden. Jeg stemplet på en her om dagen, og han ba meg om å komme med en alternativ metode til Bloggebyen i stedet for å kritisere hans, noe jeg nå er i ferd med å prøve å gjøre. Jeg lager i alle fall min egen metode.
Publikumsposten er den enkleste å finne, jeg står liksom ikke og nøler, men løper rett i, noe jeg tror de aller fleste gjør før eller siden. Publikumsposten vil vel også i dag ha rundt 500 besøk. Egentlig er dette en post for turorienterere, lett tilgjengelig, alltid hyggelig å besøke, både i storm og stille, men den er likevel ikke så lett å finne at du står der uten å ha opplevd noe. Stemple gjerne på den, og du vil alltid få et godt ord tilbake.
Så har jeg lagt ut poster jeg ikke finner i den såkalte utvida Bloggebyen. Disse postene finnes i mitt terreng, og jeg har brukt kart og kompass for å finne fram til mange av dem, og noen av dem har funnet meg før jeg fant dem. Jeg har mange slike poster, noen besøker jeg ofte, andre ikke fullt så ofte, men jeg har plassert dem der fordi jeg liker turen dit. Jeg vil nevne en av dem. Denne posten er det alltid en glede å finne, og den hører til noe nord for startposten; vi må over noen fjell og fjorder, men så er vi der – og vi får den nydeligste utsikt fra toppen og blir beriket med gode tanker. Denne posten ligger på Bridgehill. Den bør besøkes hvis du har tid og finner rette kompasskurs.
Det var tida da! Det finnes millioner av blogger. De mest trivielle familieblogger, fantastiske hageblogger, hundeblogger, håndarbeidsblogger, politiske blogger, veldig personlige blogger, forfatterblogger, kjendisblogger, kjedelige blogger, ekle blogger, tankevekkende blogger, faglige blogger, blogger som min og blogger som din. Hva som er elite og hva som er amatør er et skjønnsspørsmål. Jeg vet at ved å bruke kartet mitt finner jeg fort ut at jeg ikke skal trampe ut i den våtmyra, at det hogstfeltet der er greit å komme seg gjennom, men man trenger ikke stoppe for å stemple, det er liksom litt uinteressant der, man må passe seg for stupene, og gjerne gå utenom det litt harde politiske, man kan komme seg over på mosen og ha det hyggelig der en stund, og man kan nå de høye toppene, de med utsikt, det som gir innsikt, det som gir viten.
God tur.
Her er jeg helt enig med deg når det gjelder kartene over bloggerbyen.
Hvordan ser nabobyen ut?? Kanskje helt annerledes, utfra hvem som ferdes der.
…og ordet bloggelite blir brukt. Er det ut fra innholdet i postene eller antall kommentarer?
jeg kommer nok aldri til å havne i den eliten, og bor nok langt i utkanten av bloggermyen, hvis jeg i det hele tatt bor der. Hva med bloggerbygda? Det er vel der jeg bor… 🙂
Ah! En herlig post, Vibeke. Jeg holdt på å skrike meg hes der borte hos Hjorthen om at det ikke bare finnes én kjerne, ett sentrum i blogosfæren. Jeg skulle akkurat til å protestere for n’te gang mot denne tanken én gjeng som er «aktive» og «setter premissene», og så disse mer perifere sirklene rundt den. Men så fant jeg pingbacket hit. Og nå sitter jeg her på en stein midt i orienteringsskogen og puster ut.
Helt enig med deg, det finnes flere byer. Og det ligger en arroganse hos enkelte, sikkert uten at de er klar over det selv, jeg tror snarere det er nærsynthet enn noe annet, men det kommer likevel ut som arroganse. Og jo flere ganger de roper: nei-nei-nei, det finnes ingen bloggelite, og jeg er ihvertfall ikke del av den – jo mer befester de dette konseptet, som jeg faktisk tror er fjernere for mange av oss som fortrekker andre orienteringsløyper, enn for dem som surrer trygt rundt inne i den selverklærte neida-vi-er-ikke-elite-sirkelen.
At noen skulle definere mer enn andre hva som er sentrum, hva som er kvalitet, eller «amatør» som du sier, det stemmer bare så lenge man holder seg innenfor sin egen snevre krets. Eller også er det en ønskedrøm også der. Selv et selverklært sentrum består jo tross alt av individer, høyst sannsynlig med hver sin personlige smak. Selv om de kanskje ikke gir uttrykk for den i hytt og pine, så lenge de ønsker å holde seg innenfor «kretsen».
*smelter*
Og du har så rett, så rett. Jeg vil tenke på Bloggpolis som et nettverk uten grenser (kremt), hvor folk kan flytte seg rundt uten tanke på hvor andre mener de bør gå.
Jeg vil foreslå at vi kaster kartene, men tviholder på kompasset og vår egen smak og sunne fornuft. Da kan vi ikek gå feil, og vi unngår å tråkke uti myra og miste støvler og sokker og alt sånt.
Ja, det er helt klart flere byer, og jeg besøker flere av dem. Jeg er redd at «bloggeby» har konstituert seg selv. ELler-det er bare naturlig at det blir klikkdannelse.
En av mine favorittbloggere any day, Livetleker, henger jo i den danske bloggebyen (eller- en av dem) og er størst der. Da kommer hun ikke på kartet over. Glambib som vant nå har jo masse lesere som ikke blogger i det hele tatt. Dette kartet er innmari mangfoldig.
Ellers- så det er sagt- jeg savnet deg på det kartet, Vibeke. Jeg tror Esquil har slurvet litt, han har jo telt fra et begrenset utvalg. Jeg synes du kan komme og bo i det digre blogghuset jeg fikk på kartet, vi kan ha kake og sånn 😀
Kart og kompass basert på egen smak er jo også en fin plan, da.
Virrvarr: Du er en av de kuleste, vet du det? (Sammen med mange andr, inkludert vibeke, selvfølgelig, for hun har et av de største hjertene.)
Som jeg sa borte hos Hjorthen så tror jeg både kartet over Bloggebyen og tanken om super-noddyer handler om hvem som bruker mye tid på andre blogger enn sin egen. Det handler om å kommentere, delta i (meta)-debatter, og skrive om blogging/bloggere. Dessuten har jeg inntrykk av at en del bloggere kommmuniserer med hverandre utenom bloggene også, uten at de kjenner hverandre IRL.
Alt dette premieres på en måte med at man blir oppfattet/oppfatter seg selv som elite/sentrum/super-noddy. Det er ikke mer magisk enn som så, og dette er jo til forveksling likt hvordan det foregår i den virkelige verden. Så får hver enkelt avgjøre hvor tette bånd man ønsker å ha med andre bloggere, og hvor mye tid man ønsker å bruke på å pleie nettverket i Bloggebyen.
Oda: «Jeg skulle akkurat til å protestere for n’te gang mot denne tanken én gjeng som er «aktive» og «setter premissene», og så disse mer perifere sirklene rundt den.»
Sorry at jeg ikke var spesifikk nok der, men jeg er altså fullstendig klar over at det finnes mange kjerner, mange små og store sentrum. Alle bloggere er jo egentlig kjerner i sitt eget univers, med mer perifere sirkler rundt seg. Og så danner disse små universene andre universer og solsystemer rundt omkring. Noen er tett knyttet sammen, andre ligger mer for seg selv, og når vi blir lei så tar vi t-banen til Heathrow og flyr til USA. Eventuelt tar toget til Paris.
Frøken Makeløs: Det som skiller er ikke hvor mye tid man bruker på nettverk, men HVEM man velger å kommunisere med. Det er mange andre enn den såkalte kjernen som bruker mye tid på relasjoner, men de har andre relasjoner. Derfor blir det altfor snevert å snakke om bloggebyen i entall.
Ja det er sikkert riktig. Poenget mitt var snarere at det handler om hvem som har relasjoner til hvem, ikke hvem som har flest lesere eller den beste bloggen.
Og om det skulle være noen tvil; jeg er ikke en av dem som bruker mye tid på relasjoner – i noen Bloggeby 🙂
Fin reflektert post! 🙂
Jøsses bevares – her var det mye! Takk-takk! Kommer tilbake med mer vettugt ut på kvelden – haster fra det ene møtet til det andre. radiohode: You make the rest of my day!
vibeke: En gammal o-løper vet å sette pris på fremstillingen din.
virr: Esquil kan ha slurvet noe, ja. han er ikke perfekt og det er dessuten et tullekart som er utgangspunktet for denne diskusjonen.
oda: ikke vær sånn:
http://www.espeniversen.com/?p=1509
si det heller rett ut. Hvem er det du beskylder for arroganse?
vedr. dette «Jeg holdt på å skrike meg hes der borte hos Hjorthen om at det ikke bare finnes én kjerne, ett sentrum i blogosfæren» velger jeg å sitere wikipedia:
I retorikk og logikk er stråmann eller stråmannsargumenter en tankefeil som består i å lage seg en stråmann av motstander ved å tillegge denne meninger som det er lett å tilbakevise, dernest tilbakevise dem, og endelig skape inntrykk av å ha tilbakevist noe motstanderen faktisk står for. Også om det å tilbakevise et argument med et enda svakere argument. Å «sette opp en stråmann», eller «et stråmannsargument» kan betraktes som en avledningsmanøver, ved at man ikke angriper motstanderen for det han faktisk står for, men skaper inntrykk av at motstanderen står for noe han faktisk ikke står for.
Flott innlegg Vibeke!
Jeg har også vært innom diverse bloggbyer uten helt å finne frem. Kanskje jeg rett og slett trives i ett annet terreng? Men du skal vite at du er en av mine orienteringsposter..på en liten kolle med fin utsikt og en liten fjellbjørk med godt ly 🙂
Klart det finnes flere byer, og landsbyer, hyttegrender, fugleberg, forblåste ødegårder og vandrende loppesirkus. Den beste måtene å finne veien på er antagelig en kombinasjon av kompass, magefølelse og å flytte seg den veien nesa peker. Om man vil orientere seg rundt fra post til post eller stoppe opp ved en hyggelig gjeng en stund kan du velge etter smak og behag og ikke minst sinnsstemning.
Livet på nett kan vel være en lett blanding av inntrykk og relasjoner, kan det ikke?
Eugenie: Ja, det er litt merkelig dette her. På min ferd rundt i «distriktet» har jeg stoppet opp ved en god del blogger, blogger som jeg ikke ser på Bloggrevyen, men som har sin egen faste menighet, og den menigheten er fraværende hos andre igjen. Og jeg har ikke minst blitt gjort oppmerksom på at mange har mye å by på. Jeg tenkte at jeg ikke skulle bruke ordet «elite» her, men det dukket opp likevel. Og da er jo spørsmålet slik du stiller det: er det innholdet eller antall kommentarer? Jeg vet ikke. Men jeg har stilt meg spørsmålet: finnes det en egen blogg-profesjon? Er det noen som lever av kun å blogge? Hvis i såfall ikke, er vi i utgangspunktet amatører alle mann, da amatør jo betegner en som gjør noe fordi h*n liker det – eller elsker det 🙂
Oda: Det var fint du fant den steinen ute i løypa og at du fikk puste ut. Man trenger det av og til 🙂 Jeg har etter hvert oppdaget at noen setter premissene, og at det er veldig lett å følge den oppmerka løypa. Men merka løyper finnes kun i nybegynnerløp, og kanskje inne i terrenget for å vise vei forbi ekstra farlig hinder. Dersom man kun holder seg til denne snevre sirkelen, finner man ikke moltemyrene eller de spesielle detaljene som gjør turen minnerik. Du, Oda, er en slik spesiell detalj på kartet mitt 🙂
radiohode: Jeg har kalt deg publikumspost – og håper det går greit – jo, jeg vet det gjør det, går greit, mener jeg, ettersom du smelter litt, og radiohode har jo smelta meg også, og jeg vil gjerne gå under parolen «fram for den sunne fornuft». Sammen med deg 😉
virrvarr: jeg tror nok du har rett i det at det bare er naturlig at det blir klikkdannelser – sånn er det i det virkelige liv også – noen vil jeg være sammen med, andre er ikke fullt så interessante for mitt vedkommende.
Når det gjelder Esquils kart så er jeg ganske så fornøyd med ikke å være på det, og det hadde vel vært rart om jeg var på det, tatt i betraktning av at Esquil ikke har funnet meg og jeg har vært sløv i forhold til å kommentere hos han. Men jeg kommer gjerne på besøk til deg der i huset ditt. Til kake og sånn. Og enig med radio: du er en av de kuleste.
Frøken Makeløs: Jeg har fram til nå – tror jeg – holdt meg unna to ting: Det ene er meta-debatter, fordi jeg skjønner lite av dem, og poster som handler om å rakke ned på andre bloggere. Nå måtte jeg legge igjen en kommentar hos Esquil – fordi jeg vet han er gammel o-løper, og fordi han som o-løper kanskje kunne ha utvida kartet sitt litt og tatt noen nye veivalg, eller fordi jeg mente at det blir feil å kalle det Bloggebyen, fordi det finnes enten flere byer, eller byen er større enn enkelte tror. Ellers er det hele ganske konstruert, og man kan velge å følge horden eller finne en annen gjeng å menge seg med, eller menge seg med folk fra ulike miljøer. Det er det som gjør verden – og denne bloggeverden – til et mer spennende sted. Med mange spennende detaljer.
Hjorthen: Jeg tror jeg tar toget til Sverige, eller Danskebåten, eller Englandsbåten kanskje? Tror jeg får heller lite utbytte i det franske terrenget, men i England kan det være veldig godt å løpe.
tordenlill: Takk-takk 🙂 Og du er også en spennede detalj på kartet mitt som jeg skal bruke litt mer tid på å sjekke ut.
Esquil: Hei -hei – vet at du har vært ute i o-løypene, og det var nok derfor jeg la igjen kommentar hos deg, for jeg syntes kartet ditt var litt snevert, postene litt for enkle, og ja – jeg savnet de litt spesielle detaljene på kartet.
Zulu: Takk skal du ha – og jeg likte bildet av meg – og når jeg samtidig har et av de største hjertene – ja, hva kan vel være bedre?
Håkon: Der fikk du oppsummert det hele! Det er i alle fall slik jeg vil ha det.
Det står en bauta til deg borte hos meg. Den fikk du før jeg hadde lest denne posten. Fordi jeg ble glad fordi du forsto deg på et av naturens underverk.
I O-sporten er det forbudt å ”henge”, dvs løpe etter en som du tror skal til samme post som deg. Både av postene (bloggene) der stimen er stor, og av de som det er et skikkelig langstrekk til, lager du meget gode postbeskrivelser. En gammel løpsleder blir imponert over den varierte løypa di.
Dette er første gang jeg har brydd meg om å lese et innlegg om rikets tilstand i bloggeland. Jeg behøver ikke lese flere. Fordi ”kartet” ditt er så godt, bommer heller ikke kommentarene. At du liker deg i mitt terreng, gir meg stort behag.
Jeg er veldig glad for deg.
Hei Esquil. Jeg vet ikke hva du holder på med, å konstruere et fiendebilde med deg vs meg? Det er i så fall ikke noe jeg kjenner meg igjen i. Argumentene mine er verken skjulte eller stråmannsargumenter. Jeg er ikke en person som kommer med skjulte hentydninger, da holder jeg heller kjeft. Jeg mener akkurat det jeg sa ovenfor, som du siterer: Det finnes flere verdener i blogosfæren. Jeg mener også det jeg sa til deg hos Hjorten: Jeg er uenig i kartet du har laget av Blogosfæren som ett sted, med ett sentrum. Jeg registrerer at du selv ser på forsøket som ren humor, men mener at det i så fall var korttenkt, at du ikke skjønner hvor personlig det kan oppfattes av enkelte å bli ekskludert. Dette mener jeg ikke fordi jeg selv ble «forbigått», tvert imot har jo bloggen min fått plass på kartet ditt. Jeg er rett og slett uenig i sak, det er en generell og prinsipiell holdning.
Ad arroganse: Her mener jeg heller ikke mer enn akkurat det jeg sa ovenfor, at jeg ikke tror arrogansen hos sentrale bloggere er intendert, men at resultatet likevel kan komme ut på den måten. Og nei, jeg mente ikke DEG spesielt da jeg snakket om arroganse. Jeg kunne nevnt eksempler fra de fleste du har plassert i sentrum på kartet ditt. Men sant å si ser jeg ingen hensikt ved det. Da reduseres debatten bare til småkrangling om hvordan den ene eller andre bemerkningen var ment. Nå var det jo forsåvidt Vibeke som nevnte ordet arroganse først. Det sentrale for meg var, og jeg gjentar hovedpoenget til det kjedsommeligste: Blogosfæren er ikke ETT sted med ETT sentrum, men MANGE, og hvilke blogger som vurderes sentrale eller gode kommer an på hvor du befinner deg og hva du helt personlig liker.
Ad deg og meg: Hvis du vil ta argumenter personlig og lese personlig antipati inn i generelle meninger kan jeg ikke gjøre noe med det. Men som du vet har jeg også gitt deg komplimenter for ting du har gjort, også når det har stormet rundt deg. Men jeg vil også ha lov til å si negative ting, ikke bare positive. Men jeg gjentar: det er ikke personlig, jeg er bare uenig i sak.
Og Vibeke, beklager at jeg krangler med Esquil i kommentarfeltet ditt. Det fortjener du ikke, særlig når du laget en så fin hvilestein til meg 🙄
Så godt at det er flere som er utenfor byen, slik som meg i min egen lille hytte oppe i lia, der kan jeg skue utover by og land og besøke de jeg vil.
Bridgehill: Den bautaen gjorde meg veldig glad – det skal du vite. En dag står jeg kanskje på toppen av den? Jeg er lite flink til henge -først og fremst fordi jeg ikke alltid stoler på den foran meg; jeg vil helst stole på meg selv. Fra et riktig o-løp har jeg et langstrekk i minne fra i sommer – over moltemyrer på Hovden, og plutselig løp jeg side om side med en hare. Han løp fortere enn meg, og ti en helt annen kant da han oppdaget meg. Om selve løpet gitt skeis på slutten hadde jeg i alle fall moltemyra og haren sterkt i minne. Det er slike ting jeg leter etter her inne også. Prøver i alle fall.
Kjære Oda – Hvil deg på steinen du, og ta en tur til de andre der ute etter hvert. Jeg er enig i at det var jeg som nevnte arroganse først – og det har ingen hensikt å utdype mer hva vi mener med det 🙂
Graylady: Jeg har funnet blomsterenga di. Skal ta et dypdykk der med tid og stunder.
Det var koselig at du fant meg mellom blomster, påskeegg, datamaskiner, WP, kvinnesak, innvandrerspørsmål, bøker og foto. Jeg trives best på sidelinjen men setter kjempepris på besøk.
Ha en fin dag.
jeg vet det, oda, jeg har alltid likt deg og ble noe overrasket over kritikken, men det er mulig jeg har misforstått.
som jeg også sa til fru w., dette er problemet med uadresserte beskyldninger på nett, som den med arroganse. man tjener fordelen med at man slipper konfrontasjon med de man tenker på, men betaler ulempen med at mange andre vil bli usikre på om du mener dem. jeg tror at hvis man ikke kan si hvem man tenker på med kritikken, bør man ikke lufte den i offentlige fora.
uansett, alt i orden, og det er mye av det du sier som har noe for seg. det er pinlig om man skulle sitte og definere seg som elite, men det var ikke det som var utgangspunktet, og jeg er nok litt redd for at det skal bli stående igjen som inntrykket. Jeg tok en utfordring fra victoria og lagde et tullekart. noen er med på kartet, andre ikke, som på enhver bloggroll, og bloggroller burde vi være vant til nå. men jeg kan se at med den oppmerksomheten det fikk, fikk kartet en prestisje i seg selv, og at enkelte fant det mindre morsomt å ikke stå på kartet. det er synd, og det var ikke formålet med posten å plage folk.
Jeg skjønner det, Esquil. Klart du ikke hadde dårlige hensikter. Uansett, no hard feelings. I slike debatter kan det lett gå raskt i svingene.
Et særdeles velskrevet innlegg, men jeg tegner mine egne kart her jeg. De får ingen se. Jeg tusler vel egentlig rundt uten kompass i det landskapet jeg sjøl finner for godt.
Men på den annen side: Er det så fa’li a? Kan’ke ta detta så alvoli’ vel? Håper snart alle de deltagende i elitedebatten, som jo er så flinke til å skrive, snart bruker huet sitt til å forme og formulere noe som er verdt å lese.
Trur jeg finner meg en stein å krype opp på, så kan jeg være min egen bauta 🙂
Graylady: Eg kjem 🙂
Esquil og Oda: Hyggelig at dere tar hverandre i hendene og skværer litt opp!
Tor: Hei på deg! Du har innebygd kompass kanskje? Radar. Det er nok noen som tar spørsmål om elite og bloggebyer og sånt noe litt vel alvorlig – så å roe det ned med et «Er det så fali a», vil nok være lurt for noen og enhver.
Jeg har funnet bautaen din der ute i terrenget 🙂
Vibeke, du er ei klok ei. Det gjoer det enklere aa streife rundt i byen naar man oppdager noen som deler ei avslappa holdning og gjoer det enkelt aa titte seg rundt:)
Alter Ego: «kom ta min hånd og bli med meg
på en tur rundt i byen», var det vel en som sang – jo, vi kan rusle litt rundt i by og bygd, i parken og i terrenget rundt.
vibeke: Klart du kan kalle meg en publikumspost! Om alle finner noe av interesse hos meg er intet flottere enn det. (Jeg tror ikke alle gjør det, men det er jo en annen historie.) Jeg har jo ingen klar profil, så da må allmenninteresse være bra, vel.