Det lille stykket med granskog forundrer meg. Den er plantet, men jeg vet ikke når den er plantet, og hvorfor. Jeg kan jo tenke meg litt om og komme på at svaret på «hvorfor» er tømmerhogst, men det finnes ikke spor etter slikt, i alle fall ikke de seinere åra. Dette er en alveskog, sier niåringen, og legger ut om at hun til sommeren kan ta på seg Tingelingkostyme, og så kan jeg ta bilde av henne mens hun sitter der i mosen som en alv, og så kan dette bildet brukes på bursdagsinvitasjonene.
Skogbunnen er ved bekken dekket av tykk grønn mose. Grana vokser seg lang og tynn og strekker seg mot himmelen for å få lys. Dette gjør at den resterende skogbunnen er brun, og lite lys på bunnen gir dårlig vekstvilkår for andre planter. Grana får skjegg, og den ser ikke særlig frisk ut.
Dette er en skog helt ulik den «vanlige» skogen på våre kanter, og en ganske uvanlig søndagstur for mitt vedkommende. Vi pleier som regel å komme oss opp i høyden for så å skue utover. Man blir på en måte litt lysere til sinns av det. Denne skogen derimot, er noe dyster. Allikevel, den er spennende. Det er alver her, sier niåringen. Hvis du ser riktig godt etter.
Jeg har angst for å gå i sånne skjeggete granskoger, men det yrgrønne vesenet du fanget inn (nest siste bilde)skulle jeg gjerne ha møtt!
Mye fint ellers, også hos deg i dag. Har kost meg.
Han yrgrønne har flere brødre og søstre der inne i skogen. Og bekken fører ned til et paddetjern. Det er like før jeg venter at nøkken skal stige opp av vannet.
Håper du gjør som niåringen sier – gå ut og ta noen flotte bilder av tingeling i alveskogen og del med oss som ikke inviteres i bursdag også 😉 !
Og med et filter på kamera (eller photoshop) kan du skape en skikkelig trolsk stemning i bildene vil jeg tro… Stilig skog!!
Jo, når du sier det – kanskje vi skal ta en slik fotoseanse. Jeg tror nok hun er helt med på det 🙂
Høres smart ut med en slik fotoseanse 🙂
Hvor i landet vårt har vi slike skoger?
Jeg tilbragte mye tid i skogen som liten, «eventyrskogen» som jeg kalte området overfor der jeg bodde. Trær ble om til slott og portaler, og jeg hadde den viktige jobben å sørge for at de små elvene ikke ble tettet igjen av kvister og andre ting. Fine minner 🙂
tordenlill: akkurat denne skogen finner du her jeg bor, sånn ca en plass i Hordaland, og som de fleste granskoger her på disse kanter, er også denne plantet. Her på våre kanter er det furua som regjerer. Jeg er ikke så begeistret for granskog (jeg har tullet meg vekk i granskog under orienteringsløp på Østlandet – skrek og gru!), men denne er fredfull og spennende.
minneapolise: Denne skogen brukes også av unger, fordi den ligger så nære skolen. Så her er det demninger og småhogst, lavvo, bålbrenning og båter i bekken. De kan holde på her i timevis.
Å dette var barndomsminner ja, passe spooky og eventyrlig skog. Takk for en tur i skogen, bor nemlig i Oslo og det er sjelden jg kommer over slike øde perler, hvor man faktisk kan høre vinden i trærne og vannet sildre..
Som formann i «Granskogens forbannelse» har jeg mye å si om denne saken:
Gran er et ungt treslag i Norge og kom til landet for ca 3000 år siden. Planting av gran, slik vi kjenner det i dag, ble gjort for å få nok tømmer til husbygging. Senere ble det satt i gang en storstilt planting av noen idealister som ønskte å «kle fjellet». Bakgrunnen for dette var mangel på papir i landet, og grantrær er det vi lager papir av. Samtidig så mange bønder plantingen som en investering som ville gi økonomisk gevinst i lange tider. Men planting av gran har også ført til forandring av utseende til landskapet. Her på vestlandet med lisider og fjell blir den mørkegrønne granskogen særlig synlig- hele året! Granen har et grunt rotsystem og er et tre som tåler skygge.
Dette er egenskaper som gjør det lett for granen å spre seg, gjerne lengre enn vi ønsker. Tidligere hjalp husdyrhold til med å holde granskogen nede, men etter som landbruket er lagt om og mange gårder er lagt ned, ser vi at utmark blir gjengrodd- mange steder av gran.
Hva skjer med jorden under et grantre? Jo, den blir sur (lav Ph). Følgelig vil en stor mengde med grantrær føre til mye sur jord. Derom denne skogen er i nærheten av en elv eller et vassdrag, vil det føre til at vannet blir surere enn det ellers ville vært. Og vi vet alle at fisk ikke er så glad i surt vann. Og da får vi fisker som ikke liker seg. Fisker som ikke liker seg, smaker ikke så godt som fisker som trives.
Zulu:
Da trenger jeg ikke være redd for at det en dag blir for få trær til å lage hus og til brensel da skjønner jeg:-)
Det er altså for mye trær og det forsurer miljøet:-)
tornerose: Hyggelig at du likte deg i skogen min. Du har jo et eventyr-navn, ser jeg – så det passer kanskje med en eventyrskog 🙂
Ærede formann i «Granskogens forbannelse»: Takk for god og opplysende kommentar. Vi kan godt gå i lag med motorsag og ta ned noen av trærne på Fløyen.
tordenlill: Ikke for mye trær – for mye grantrær. Selv har jeg bare denne lille biten med grantrær inni en ellers fin furuskog. Den er eventyrlig fordi den gir et annet inntrykk enn furuskogen, men ellers er krokete furutrær mye søtere enn høye grantrær med granbar ti meter over bakken. Og bakken under grana er heller ikke like frodig som under et furutre – så Zulu har nok ganske rett.
Åh, for noen vakre bilder!
Takk, virrvarr 🙂
Flotte bilder!
Takk, Nissemann. Nisseonga står der bak stammen der borte, ser du det? De hopper opp og ned og venter på Snikker Andersen – No kjæm’n, no kjæm’n, roper de 🙂
Sjå på’n, er’n itte lang?!
😀
voi! trolsk stemning på det siste bildet, veldig eventyr. må være fint å sitte der og kontemplere.
Jo, kanskje jeg skulle prøve det! Gå inn i dyp meditasjon der inne i alveskogen 🙂