Anders Grønneberg sier at Susanne Sundfør er sur. Han om det. Susanne Sundfør har mottatt Spelemannsprisen, og i stedet for å vise glede, sa hun følgende ord: «Jeg er først og fremst artist, ikke først og fremst kvinne». Dette blir nå debattert opp og i mente i ulike blogger og i avisene. Spørsmålet er: Bør kvinnlige og mannlige artister være i forskjellige kategorier? Kjør debatt, sier jeg.
Spelemannsprisen har omlag 20 kategorier man kan bli nominert i. Jeg liker å tro at det er på grunn av kvaliteten man blir nominert i en klasse. Så kan man jo ha en diskusjon om hva kvalitet er. Smaken er som baken, og når man diskuterer kunst- og kulturutrykk, være det seg bildende kunst eller musikk, så kommer vi jo ikke unna spørsmålet om kunstnerisk kvalitet og ikke minst: hvem bestemmer hva som er kvalitet eller ikke?
Inni hodet mitt har jeg følgende uttrykk, fritt etter Hegel så vidt jeg kan minnes: «Dømmekraften er en evne som ligger mellom forstanden og fornuften». Så leser jeg da lista over årets nominerte spelemenn, og jeg finner til min forskrekkelse at med dømmekraften min er det så som så. Hvorfor i alle dager blir h*n der nominert? Og finnes det virkelig kvaliteter i klassen for danseband? Årets Hit? Hip-Hop? Samtidsmusikk? Henning Kvitnes? Madcon? Det er jo bare en sånn «one hit only».
Så blir det hele et spørsmål om stygt og pent, for dette er så mye enklere å forholde seg til enn hva som er kvalitativt bra eller ikke. Og inni det her har vi den kulturelle kløften i samfunnet som gir seg utslag i et motsetningsforhold mellom å inneha kulturell kompetanse og det å ikke ha denne kompetansen. De som hører på danseband, hører ikke på klassisk musikk, og i alle fall ikke samtidsmusikk. Og de som lytter til samtidsmusikk, de har en så høy kulturell kompetanse at de gleder seg over ethvert kulturelt uttrykk og enhver musikkform. Samtidsmusikk er for et utrent øre stygt, det vekker ubehag, det gir seg ut for å være bedre enn hva det i virkeligheten er. Noe sånt.
Og akkurat her kan vi jo ta sosiologen Pierre Bordieu til hjelp og noe av det han sier om kulturell kompetanse og det å ikke «forstå»: «Når budskapet overgår betrakterens oppfatningsevne, forstår han ikke hensikten med kunstverket og mister interessen for det som for ham er en meningsløs lek med fargeklatter. Med andre ord, når han konfronteres med et budskap som er alt for rikt for ham, kjenner han seg sviktet og vil ikke lenger se på bildet». Overfører vi så dette til musikk, vil da samtidsmusikk for den menige mann være en meningsløs lek med lyder, og om budskapet ikke akkurat er rikt for ham, så er det i alle fall helt tåpelig, og han vil la være å lytte til denne formen for musikk.
Nå har Susanne Sundfør fått sin pris fordi noen mente hun fortjente den. Denne har hun fått fordi hun er den beste kvinnelige artisten. Så har Magnet fått prisen for beste mannlige artist. Er det noen forskjell på de to, foruten kjønn? Hadde de stilt i samme klasse, hadde det for meg vært helt enkelt å velge. Jeg hadde valgt Magnet fordi han for meg er kvalitativt bedre enn Susanne Sundfør. Så kan vi lage en kategori av alle åtte. Fremdeles er det Magnet som hadde vunnet hadde jeg fått bestemme. Christel Alsos hadde blitt nummer to. Helt sist hadde jeg satt Sivert Høyem. Sånn er det bare.
Hadde jeg fått bestemme enda mer, vært den som hadde desk-ansvaret i enhver avisredaksjon her i landet, er jeg helt klar på hvem som skulle fått mest medieomtale. Det er den fantastisk flotte, unge, og talentfulle trompetisten Tine Thing Helseth. Hun blåser fletta av enhver av de som var nominert. Hun vant prisen for Årets Nykommer for sin tolkning av trompetkonsertene til Haydn, Hummel, Albinoni og Neruda. Hun har en strålende tone i instrumentet sitt. Hun er en flott ambassadør for alle «blåsende» jenter i dette landet, og et friskt pust midt oppi alle syngedamene.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=ASB6hFUat4g]
Dæven! Her scorer du poeng i massevis. Som om du trengte flere poeng fra meg, liksom.
– Hegel (Ikke noe snikk-snakk, Hegels dialektikk, takk!)
– Bourdieu: Smarteste gutten i klassen (RIP)
– Sivert Høyem: Det er ikke nok å være høy…
– «Blåsende jenter»…. (Jeg misforstår, gjør jeg ikke?)
For øvrig minner sånne utdelinger meg om den amerikanske varianten, hvor det er like mange kategorier som det er artister, nesten. På slutten av seansen så forventer man at konferansieren kommer frem på scenen og sier at «Er det noen som ikke har fått nå? Vi har fortsatt en eske igjen.»
radiohode: Jo, gi meg mer. Pøs på………….
Jeg kan LITT av min Hegel og min Bourdieu og de gutta der, særlig da relatert til det vi med et ord kan kalle kultur. Og så deilig det er å ha samme oppfatning som radiohode når det gjelder Høyem. Og blåsende jenter – jeg tror kanskje du misforstår, men det kan vi vel snakke om 🙂
Jeg er absolutt ingen danseband-elsker, men jeg har opplevd på nært hold mennesker som er det, og som er blitt forvandlet fra matte, triste mennesker til gnistrende gledesspredere under påvirkning av den musikken. Og verken forstanden eller fornuften, eller det som er mellom dem, har noe som helst innflytelse på disse menneskenes misunnelsesverdige rike opplevelse! Jeg klarer bare ikke å si at de har dårligere smak enn meg! Enklere, kanskje, men altså ikke dårligere. Annerledes. Mindre eksklusiv, men rikere på varme og fellesskap? (På klassiske konserter føler jeg at jeg får skjeve blikk fra medpublikummere hvis jeg vugger litt forsiktig på hodet og/eller overkroppen. For ikke å snakke om hvis foten begynner å røre på seg!).
Jeg kommer for øvrig aldri til å glemme Beethoven (var det 9.symfoni?) som akkompagnerte den ytterst elegante og sofistikerte Alex i ‘A clockwork orange’mens han utførte sine udåder.
Det hadde vært helt umulig til dansebandmusikk – den kan til nøds akkompagnere et møljeslagsmål mellom festdeltakere som har fått litt for mye å drikke… Mindre elegant, men med atskillig lavere risiko for fatale skader.
Min dømmekraft faller forresten helt ut av Hegels definisjon, for verken forstanden eller fornuften avgjør om jeg verdsetter et kulturelt uttrykk. Opplevelsen må ligge i bånn, så kan eventuelt tankene leke seg, etterpå. Eller lære noe, eller oppnå dypere forståelse for noe.
Bourdieu ble stadig sitert i kultursidene i Klassekampens lørdagsutgave i den perioden jeg fant stadig mindre å lese der som engasjerte meg, eller som jeg faktisk forsto bæret av. Så hans budskap og kulturjournalistikken som har det i bagasjen, er nok altfor rikt for meg. Jeg forstår ikke alt i Morgenbladet, heller, men mye, mye mer.
Og nå er jeg på full fart ut i et sidespor, og avslutter…
TittaTrausk: Fabelaktig herlig kommentar! Du har en utrolig morsom måte å uttrykke deg på. Jeg blir sånn glad og smilende når jeg leser 🙂
Når det gjelder danseband-musikk så er jo det å foretrekke dersom man frekventerer slike danseband-fester, noe jeg gjør heller sjelden, så og si aldri, kanskje et par ganger hvert jubelår. Men det er ingen som har bedre eller dårligere smak enn andre, sånn egentlig, man har bare annen slags smak, kanskje.
Du kan forøvrig lese denne bloggposten her http://radiohode.org/2007/06/08/kunst-kultur-klasse/
Den linken virket ikke, og så gikk jeg direkte til radiohode og hadde det bra der et minutts tid, men da jeg ville sjekke kommentarene til hackerinnlegget, ble det bråbrems og på hodet ut!
Glad kommentaren min virket positivt på humøret ditt. Jeg var halvredd for at du kunne bli småsur. Det er aldri godt å vite hvor folk har sine ømme tær (for de fleste av oss har noen). 🙂
TittaTrausk: Hm. Du blir kastet ut borte hos meg? Har du vært innom tidligere? Har det samme skjedd da? Bruker du pc eller mac? Hvilken nettleser har du?
Å nei – TittaTrausk – jeg blir ikke sur – i alle fall ikke på solide og gode og saklige og hyggelige og morsomme kommentarer. Ellers har jeg ømme tær. Sokken på venstrefoten har ett eller annet inni seg på tillerot-tåa som gjør at det gnager. Ellers må du gå inn favoritt-radioen min ofte.
Og jeg ser jo her at han vil deg noe 🙂
Til radiohode: Nå har jeg vært inne og sjekket hos deg igjen, og jeg ble ikke kastet ut!
Og ja, jeg kikker innom rett som det er, men jeg har en persepsjon som trenger ryddig og oversiktlig layout, og din er ganske kjapp og krevende, så jeg blir fort overveldet og forvirret i hodet 🙂
Fotbad og vrengt sokk gjør nok susen for venstrefoten din, Vibeke!