You haven’t got a bra on – om pupper og sånt

Om jeg skal si det selv er jeg ganske så fornøyd med brystpartiet mitt. Eller puppene da. Mannen min vil helt sikkert være enig. Etter tre barnefødsler har de det fortsatt helt utmerket og passer perfekt inn i en B-cup, helst en slik T-shirt-bra. Balcony får jeg mer problem med.

BH-bruk har ikke alltid falt seg naturlig for meg. Jeg hadde faktisk passert 20 før jeg fant ut at det kunne være praktisk med sports-BH. Men ellers levde jeg lykkelig uvitende om behåens fortreffelighet. Der på 80-tallet var det ikke så mange undertøysreklamer, og så vidt jeg husker gikk vi oss heller ikke vill i butikkene på jakt etter det riktige undertøyet. Truse var truse. Og BH var BH. That’s it.

Helt til den dagen jeg gikk gjennom Holland Park – jeg gjorde ofte det på den tiden – gikk gjennom Holland Park. Det var sommer og jeg hadde t-skjorte på, og shorts kanskje. Leggene var sikkert ubarbert. Det skulle ikke forundre meg det spøtt. Jeg var egentlig ikke så opptatt av hvordan jeg så ut sånn sett, så lenge klærne var hele og ansiktet var smilende. Jeg vandret av gårde, men plutselig ble jeg stoppet, av to engelske nesevise guttevalper på ca 13. De stirret. Litt sånn der obsternasig i uttrykket (det kom vel av opptoppernesene). Og jeg måtte av ren høflighet spørre hva de stirret sånn på. You haven’t got a bra on, miss, svarte de, og la av gårde.

Jeg ble bare stående å måpe. Var T-skjorta gjennomsiktig? Var den trang? Var puppene mine så framtredende? Det var jo ikke akkurat noe Samantha Fox over meg liksom. You haven’t got a bra on. Siden har jeg tenkt på denne setningen sånn dann og vann, særlig når jeg skal finne en passende BH.

Jeg har nettopp humret meg, irritert meg og grått meg gjennom Kluuns bok om Stijn og Carmen (Kvinne går til lege, mann går på by’n). Carmen har store bryster, og Stijn er en puppemann. Han «lider» dessuten av monofobi og er derfor generelt ganske utro. You haven’t got a bra on. Jeg tenkte på dette da jeg leste om Stijn. Det er jo forsåvidt ikke dette boka handler om – det den handler om er jo hva som skjer med Stijn idet verden raser sammen rundt Carmens brystkreft. Han fortsetter å være monofob og slutter ikke med sin utroskap. Alt dette kan man jo lage flere bloggposter om, egentlig. Min bloggpost handler om pupper, og for å være helt ærlig – jeg har egentlig ikke tenkt så mye over menns forhold til pupper før jeg nå har fått et innblikk Stijns verden. Men jeg forstår jo at det må være noe spesielt. Kvinner skal ha to pupper. Og så skal mannen forlyste seg. Enten ved å se på og ta på de nakne puppene, dagdrømme om pupper gjemt inni en skjorte, pupper inni en BH, eller kikke litt beklemt ned i en kløft. Dette er visstnok veldig spennende for en mann. Kan man med det konkludere med at menn er primitive? Er det bare det som ligger bak når Aylar og Lene Alexandra og Jeanettemedpuppene lar seg avbilde? Er det for å tvinge fram menns primitive instinkter? Er menn fortsatt på førpubertalt stadie der de ganske nesevist kan si You haven’t got a bra on?

Ja, sånne ting spekulerer jeg på, slik at det blir et aldri så lite tankespinn ut av det. Tankene går av alle ting til USA, til Janet Jackson, til Hillary Clinton, til Cheerleaders, til helgens fotballkamp mellom New York Giant og Tampa Bay Buccaneers. Det foregår to ting i USA nå. Ok, jeg vet jeg generaliserer, men det foregår altså to ting – en langdryg valgkamp fram til november 2008 og en kommende Super Bowl-finale. Jeg har heller ikke i løpet av det siste året lært meg reglene i amerikansk fotball, jeg har heller ikke det som den store planen for 2008, slik jeg heller ikke har planer om å lære meg reglene i det amerikanske valgsystemet. Men jeg registrerer at ting foregår.

Hva har dette med pupper å gjøre? Altså – Janet Jackson viste puppen (fin pupp, forresten) under Super Bowl finalen i 2005, og den jevne amerikaner satte colaen i halsen. Hillary Clinton viste kløften. Hun var kledd i rosa skjorte og en svart topp, og en bitteliten bit av en høyst sannsynlig kløft kom til syne. Oh, my God. Hun kan ikke bli president. Kvinner kan ikke det, sa en dame i Iowa. Hun skulle stemme på McCain, fikk jeg med meg.

Amerikanere er et merkelig folkeferd. Og vi andre – vi er også merkelige. Jeg, foreksempel. Jeg putter alle amerikanere i en boks (en kjempediger en, selvsagt) og med det er alle amerikanere helt like. Selvsagt er det ikke slik, men av det som kommer fram i media, og spesielt TV, så er det slik det er. Damen i Iowa som mente Hillary ikke kunne bli president fordi hun er kvinne, har mange meningsfeller. For meg er det helt greit at damen har slike meninger, men når flere amerikanere har samme mening samtidig, så blir det noe veldig ekstremt over det. De er så mange, og når slike meninger kommer fram, så får det i alle fall meg til å tenke på Kinder, Küche und Kirche, og hvorfor i alle dager har de ikke kommet lenger der borte. Hvorfor være så fordømt konservative? Samtidig som man unskylder Janets pupp med at dette ikke var meningen, og man misliker Hillarys kløft – samtidig med dette har Hollywood verdens størtste produksjon av pornofilmer. Samtidig med dette poserer amerikanske tenåringsjenter i små bikinier. Samtidig med dette ser vi den ene dype kløften etter den andre. Men puppen skal vi ikke se. Var det noen som sa dobbeltmoral?

Og amerikansk fotball?  Ganske sexy, faktisk.  Ganske mange muskler.  Ganske store muskler.  Veldig mye mølje mann mot mann.  Amerikansk fotball er veldig mann.  Veldig primitiv mann.  Giants vant over The Buccaneers.  Trolig på grunn av sine cheerleaders.  Der var det mye dyp kløft der.