Julegratsiale

Julegaver er veldig hyggelig, synes jeg. Hjemmelagede gaver. Harde pakker. Myke pakker. Det er hyggelig når sjefen leker julenisse og man kan gå hjem fra jobb siste dag før jul med en rød julestjerne eller en eske konfekt.

Jeg leser på nettet at bedriftene gir større og dyrere gaver til sine ansatte nå. Alle liker jo å bli satt pris på, så det må være ganske så hyggelig når man får et julegratiale på 17000 kroner slik min svoger har fått denne jula. Ansatt som han er i en stor mediebedrift skulle det vel bare mangle kanskje. Mediebedriftene har vel råd til å sette prislapp på sine ansatte.

Vi i staten er ikke så heldig. Det hadde vel tatt seg ut blant menigmann hvis vi plutselig skulle få flere tusen i bonus. Vi er jo ikke verdt det.

Så mens jeg tenker på det, leser jeg julebrevet til meg og tusenvis av andre ansatte fra administrerende direktør i KS, fra direktøren i Sosial- og helsedepartementet, fra min egen fylkesdirektør, fra arbeids- og velferdsdirektøren og fra selveste Bjarne Håkon. Takk og takk! Og vi kan med glede se fram til å ta en titt i posthylla i januar. Da ligger det en nyttårsgave til oss der.

Ja, ja. Jeg skal ta med meg julestjerna hjem fra jobb. Og det fine julekortetet fra sjefen. Det sa meg litt mer enn massproduserte brev fra direktørene:
En julehilsen til Vibeke går
med takk for din innsats i dette år.
Du er så allsidig og dyktig og grei
og klarer så mye med lang reisevei.
Jeg håper du vil dele din kunnskap med fler
så sliter vi mindre og lærer litt mer.
En gledelig jul vil jeg få ønske deg.
Og fremgangsrikt nyttår helst sammen med meg.