Dette er intet forsøk på å gå motebloggene i næringen. For å være helt ærlig vet jeg vel egentlig ikke så mye om moteblogger eller moteblogging, men jeg vet jo at det er en trend og at moteblogger skaper trender. Jeg er dog ingen fast leser, eller kanskje vi skal si at jeg ikke er noen fast seer. De motebloggene jeg har vært innpå har som regel ikke så mye tekst av leseverdig karakter. Og bildene hopper jeg også ganske lett over. Man kan vel si det slik at jeg går ganske fort ut av motebloggene. Rent generelt kan man vel si at de ikke er av særlig stor interesse. For meg, vel og merke. De har vel sine faste lesere – retting: seere – de også, slik som alle vi andre har.
Men altså. I dag skal jeg moteblogge. På hjørnet av Strandgaten 18, den ærverdige Kroepelingården, og Jon Smørs gate i Bergen Sentrum, der finner dere butikken som kun tar papirutgaven av Universal Presentkort. Så vidt meg bekjent er det kanskje den eneste butikken i Bergen Sentrum som gjør det. Ikke at jeg har noen anelse om bruken av Universal Presentkort, men det finnes, og kan brukes, blant annet her hos Olaf Berge AS. Da går jeg også ut fra at butikken ikke tar noen som helst utgave av pengekort, kun kontant og sjekk, hvis de i det hele tatt har kunder. Det må de jo ha, ettersom de ligger der de ligger, noe de har gjort lenge, meg bekjent.
Olaf Berge AS er av en annen verden. Står du med nesa vendt mot vindusutstillingen, kan du bare glemme at du lever i 2008. Her kan jeg falle i staver, og her en kveld gjorde jeg det, og kom på at fotoapparatet lå i veska. Her skal det moteblogges, tenkte jeg. Som tenkt, så gjort. Her deler jeg med dere moter anno nittenhundreoggrønnkål, det er manufaktur og damemode i ypperste kvalitet. Værsågod.
Her kan du få strikkekjoler, fangforkle, fuskebluser, cardigans, enkle bomullskjoler. Alt hva hjertet begjærer.
Lekkert, eller…..?
Hva med en fuskebluse? Kjempelurt.
Også denne, som faktisk er på tilbud. Håndskrevet lapp og greier.
Se bare så lurt det er med fuskebluse. Så kan du ha en cardigan over, og dagen er reddet. Dessuten kan du sikkert ordne deg på håret slik som denne dukken, og du kan gå rett inn i en film fra 1940.
Skulle du få vanskeligheter med å holde tårene tilbake, finnes det six-pack damelommetørklær. Både i lyseblått og gult. Det er vel egentlig bare å gå inn døra. Lurer på hvem vi treffer på der inne.
Oppdatering 13.09.2008: O herliga – har fått gugeltreff på «moteblogg» i dag. Skal se bloggen skyter i været snart. Heller «moteblogg»-treff enn treff på «hermeneutisk sirkel» 🙂
Ikke visste jeg at det faktisk fantes slike butikker lenger!
Helt utrolig! Men bra for de som fortsattbruker disse klærne.
Jeg har til tider lurt på om det finnes 80-tallsbutikker gjemt i trange smug også.
For jeg oppdager stadig 68-74 modeller med 80-tallskær enda!
Klærne ser også helt nye og fine ut og håret klippet og stylet som den gang.
Det ser ut som om også 80-tallet er kommet for på bli for mange 😉
Ubetalelig!! Og faktisk likte jeg den gule kjolen med blomster paa de oeverste bildene… Med et hvitt belte i livet kunne den bli kjempefin 🙂 Det er morsomt med slike anakronistiske butikker; man dumper innom dem av og til og jeg blir helt satt ut. Selv er jeg svak for ‘dagligvarebutikker’ av denne typen hvor de har krushunder, asjetter med Kong Haakon og andre nyttige saker.
Takk for fin post!
Åh, det er en sånn butikk på Sagene/Bjølsen i Oslo også, jeg pleide å falle i staver foran vinduene da jeg bodde der. Det var definitivt en gåstol-bydel, så jeg antar butikken vil bestå så lenge demografien gjør det.
tordenlill: Eller så har de tatt pent vare på det de hadde den gang? Dersom noen har en Ball-genser, er 16 åringen min veeeldig interessert i det. Men skulderputer, krusehår og genser nedi buksa kan jeg godt tenke meg å være foruten. Tror ikke jeg tar opp den moten igjen.
Alter Ego: Kjøp den du 🙂 Skal se etter om den er der neste gang jeg tar turen. Belte,støvletter og en stilig jakke hadde vel kanskje «gjort» kjolen. Jeg er litt usikker på materialet, om det er sånn nylongreie.
Oda: Ja, er det ikke masse fint her 😀 Tenk sånne fuskebluser. Kan ha mange av dem, og så lett de er å ta med seg! Og får du litt smuss på kraven, kan du bare ta den av, uten å ta av jakka, og så kan du skifte til ny uten så mye om og men. Dette er bærre lækkert! Men gåstoler er det lite av i dette strøket. Her er handlegater på alle kanter, Torgallmenningen til venstre og Torget til høyre, og den ene lekre butikken etter den andre. Men denne her, den består.
Snål butikk ja.
Forøvrig har jeg lite text og mye bilder sjøl for tiden, men det blir aldri helt mote av det 🙂
God helg,
Betty
Betty: Dette er da moteblogg så godt som noe, er det ikke? Veska er strålende flott, i alle fall.
Mulig vi må innom den butikken en gang. Må i alle fall sjekke vindusutstillinga innimellom – om det skjer endringer. Lurer på alderen på butikkdamene der inne. Og Olaf Berge himself – er han til stede?
Herlig. Likte DETTE. Veska og livet og fjellet og isbre og alt er godt nopk som mote for en selv.
Mulig jeg må treffe deg i Bergen en gang for å lage en felles blog for DETTE og for Stoltsen, for det meste.
Ha en fantastisk helg,
Betty
Hei Spindellett.
Veldig bra moteblogg 🙂
Skulle ønske jeg hadde dine bilder da jeg skrev denne bloggen om Adele-butikkene (som bl.a. har filial på Sagene – det er kanskje den Oda skriver om?
Her er bloggen: http://hildemarstrander.wordpress.com/2008/05/16/hildes-moteblogg-alt-for-damene/
Ha en god helg, alle!
Jeg sto faktisk utenfor denne butikken i morges og lurte på hvordan i all verden den kunne eksistere i 2008. En vakker dag skal jeg faktisk ta meg en tur inn dit, det ser jo ut som det er verdt det…
Betty: Det kan jeg absolutt si at det er mulig vi kan gjøre, ja!
hilde marstrander: Takk takk du 🙂 Olaf Berge AS er nok absolutt en slik Adele-butikk. Rett og slett Alt for Damene. Men jeg kan ikke se meg selv i noe av det tøyet. Prisene er jo helt ville – en kan få kjøpt mye tøy for 1500 kroner. Men en sånn fuskebluse…. 😀
Anne-Britt: Stilig! Ja, en kan undre. Hvem går inn, tro? Kanskje man må ta en liten observasjon der i Strandgaten.
Fantastisk! Se, -hun i gul nanner med foten 🙂
PS:
Den gule er nok i en poplinskvalitet (hihi), eller kanskje tilogmed krympelene (uttales nøyaktig som skrevet)?
Den fuskeblusedokka ser ut til å være en meget attråverdig antivitet. Skulle gitt mye for den, tror jeg. Dekoratør som jeg er.
Britt Åse: Hadde på meg korpsskjorte i poplinkvalitet i hine hårde dager. Slutta brått med det etter å ha hatt den på meg i krokodillehuset i en dyrepark i Tyskland. Der var det varmt og klamt, og skjorta klistra seg til kroppen, og jeg ble kvalm og spydde. Etter dette var det bare bomullsskjorter som gjaldt, selv om de måtte strykes.
Det hodet du ønsker deg, er sikkert brukt mye, og har sikkert fulgt butikken i tykt og tynt. Selv liker jeg veldig godt de figurene i isopor. Lekre halser på dem. Og dukkene er jo stive som stokker. Sikkert ikke lett å kle på dem. Jeg kan jo gå inn en gang å si at jeg ønsker meg hodet, så kan du få det. Du kan ha det på kontorpulten din 🙂
HAHAHA! og skremme vannet av ymse, engstelige henviste! Stakkars 😆
Tanken er meget god, dog.. (hoder mot plommer?)
Ja, kanskje de mister både munn og mæle.
Hode mot plommer? Tja – det kan vel ta en stund før ditt ennå ikke plantede tre vil bære frukter, og det kan ta tid før Olaf Berge avslutter i Bergen. Så vi kan jo gjøre en deal 🙂
Registrerer at jeg er første mann som kommenterer her,men som «mann mann» falt jeg mest for «fuskeblusene».. men så tenkt hjernen min nok litt koffert….
Fint Simen – at du kommenterer her altså. Fuskebluser burde bli en slager. Tenk så lett å komme til. Ingen knapper å kneppe for treige mannefingre. Vi bør vel egentlig slå et slag for fuskeblusene.
Ja det ikke så lett å få poplinskvalitet lenger. I de harde søttiåra måtte selv vi gutta stille i 17.mai-antrekket i poplin. Og med nøtteblomstrete skjorte. Denne butikken minner meg forresten på A&R Tellefsen i Arendal som også var høyborgen for kvinner fra 55 og oppover. Hanna Kvanmo ble stamkunde den tiden hun bodde i Arendal. Men slike butikker forgår, desverre. Livets gang, eventuelt markedskreftenes gang.
Ultra: Ja, jeg ser den nøtteblomstrete skjorten. Jeg ser faktisk min fetter i en nøtteblomstret skjorte og med langt pisterhår og antydning til bart. Året er 1975, og veggene er dekorert med plakater av Slade og Mark Spitz. Skjorta er alldeles gyselig, og Slade er ikke så lite gyselig de heller, når det kommer til stykke. Og barten til Mark er vel heller ikke så fin, skjønt den er finere enn det pisteret fetteren min prøver på. Men det er jo 1975.
Jeg vet ihvertfall hva jeg ønsker meg til jul!
Heidi ønsker seg fuskebluse. Da er det notert 🙂
Hær var det jommen mye «snæksi» 🙂
Dette var moteblogging jeg kunne trives med!
Vil DU og ha en fuskebluse, grøftekanten? De har chiffonskjerf der også. Til 15 kroner på salg.
Jeg vet ikke om jeg skal fortsette med moteblogging. Det må være dersom jeg finner flere slike snasne butikkvinduer.
En fuskebluse hadde vært riktig så flott på meg tror jeg 🙂 Selv om jeg merker på formen at jeg har mer behov for sånt snytestoff i bomull nå.
Da vet jeg ikke annen råd enn at jeg må inn i den butikken 🙂 Fuskebluser til flere og dukkehodet skal Britt Åse ha.
Og du får ha god bedring.
Haha, morsom butikk! Jeg får litt samme fascinasjon når jeg ser Adele, eller hva den butikken heter. Men ettersom de finnes må de da ha en kundekrets. 🙂
Jeg har forresten nettopp kjøpt en topp der det er fuskeskjorte inni. 😀
Nytt yndlingsord, tror jeg.
Fuskebluse
😛
Lothiane: Jo, butikken du sikter til heter visst Adele. Jeg lurer på kundekretsen og ser vel egentlig ingen annen råd enn rett og slett å spionere og ta en tur inn.
Og gratulerer med fuskeskjortetoppen 🙂
Britt Åse: Ordet ligger litt morsomt i munnen. Fuskebluse 🙂