Jeg vokste opp på 70-tallet med mange hjemmeværende mødre i gaten. Mødre som visste hvordan kjøttkakene skulle stekes, hvordan kransekaka skulle se ut, og som møtte deg med boller når du kom hjem fra skolen. De hadde også vaskemaskin. Og ikke minst en klessnor.
Pappaen til naboungene var hjemmeværende husfar. Vi kjente ikke så mange menn som var hjemme den gangen, så han var vel egentlig en slags attraksjon, tror jeg. Han var den eneste som stod på trappa og ropte inn ungene til middag. Komma innj å eta, sa han. Og han vartet opp med kjøttpudding, pannekaker og kokt torsk. Han gjorde ellers alt det en husmor skulle gjøre, og der vi fikk oppleve han mest og best, det var ved klessnora. Med klesvasken i en rød balje og med et grønt lite forkle rundt magen, kom han ut, gikk bak huset, og der begynte han å henge opp. Sirlig og flott oppheng, alt i «riktig» rekkefølge, enten etter størrelse eller etter farge. Dessuten så det aldri ut til at noe hadde gått feil med vasken. Klesklypene hadde han der i forkleet, og hvert plagg ble hengt opp i kantene med en klesklype i hver kant. Han var virkelig en mester på klesoppheng, naboen.
Mannen min liker å vaske klær. Klesvasken går som regel bra, rent bortsett fra at han ennå ikke har oppfattet at orienteringssokker skal ristes og skylles FØR de legges i vasken. Dette for ikke å få halve skogen med i resten av klesvasken. Nå har han løpt orientering i en årrekke og vasket langt flere orienteringssokker, men akkurat på det punktet er han stokk dum. Ellers klarer jeg fint å legge unna mine klær som trenger litt mer forfinet behandling enn hva han kan utsette dem for. Hvitt tøy, foreksempel. Mannen min har til gode å bruke BLENDA HVIT på dem. OMO COLOUR er hans favoritt. Til alt tøy. Men han kan forskjellen på 40 og 60 graders vask.
Mannen min henger opp klær også. Det går ikke fullt så bra. Vi har en diskusjon gående om rett og feil måte å henge opp klær på. Jeg har gjennom vårt samliv hevdet at klær skal henges opp kun i hvert hjørne av klesplagget. Dette er rent estetisk bedre å se på, men ikke minst får klærne mer bevegelse og tørker fortere. Han, derimot, henger dem konsekvent rett over snora, og klesklyper er det så som så med. Dessuten har han ikke forstått at plaggene må rettes ut først. Ofte finner jeg igjen truser i en liten ball nesten stående på klessnora, hvis de ikke har falt ned.
«Lever du fortsatt i den tro at klær skal henges opp på denne måten?», spurte jeg ham i dag. Ganske snill var jeg i stemmen også. «Det er ikke noen fast mal på hvordan man skal henge opp klær», fastslo han, og fortsatte med sitt. Jeg så bare hvordan tankeboblen kom fram der inne i hjernen: «Hvorfor skal hun alltid mase om dette, slik har jeg gjort det, og slik fortsetter jeg å gjøre det». «Har du ikke reflektert over at du kanskje gjør det på feil måte?», jeg er fortsatt like blid i stemmen. Han strammer seg der han står, og jeg ser hans videre tankegang: «Det finnes ingen feil eller rett måte å henge opp klær på». «Jeg gjør alltid slik», sier jeg, og er på nippet til å reise meg opp fra stolen der på verandaen. «Hva leser du?», spør han da, og er plutselig på rotur.
Mannen min er ikke særlig flink til å ro. Han prøver så godt han kan innimellom, men jeg setter stadig vekk hinder i løypa. Jeg vil ikke ha noe roing. Jeg vil diskutere oppheng av klær, men kan jo likevel fortelle ham at jeg leser om den hermeneutiske sirkel. Han er et stort spørsmålstegn der han står med putetrekket i hånda. «En sirkel hva for noe?» Fortsatt har han ikke gjort det jeg ber han om, og også dette putetrekket blir hengt opp på samme måte som de andre, rett over snora, uten klesklyper.
«Akkurat nå fortolker jeg deg», sier jeg. «Jeg fortolker det jeg oppfatter du gjør, jeg observerer og fortolker din adferd. Men så har jeg med meg min egen forståelseshorisont inn i denne observasjonen av deg som henger opp klær, og jeg klarer ikke å frigjøre meg fra min egen forståelseshorisont når jeg fotolker deg og det du gjør. En fyr som heter Gadamer sier at jeg må tilpasse min egen forståelseshorisont til deg – altså den jeg forsøker å fortolke. Skjønner du?» Han er ikke helt med, og det er forsåvidt ikke jeg heller, men nå har jeg funnet ut at teoriene kan brukes i praktisk øyemed. Ja, rett og slett se klesopphenget i lys av den hermeneutiske sirkel. Vitenskap bør jo være lett tilgjengelig for menigmann.
«Vi to har møtt hverandre og har forskjellige måter å henge opp klær på. Jeg bringer med meg min egen forståelseshorisont om hvordan klær skal henges opp. Jeg observerer din handling der ved klessnora og danner meg min egen oppfatning av situasjonen. En perseptuell oppfatning, som det heter så fint. Altså det jeg ser. På bakgrunn av perseptuell oppftaning og i lys av forståelseshorisonten min, fortolker jeg og kommer fram til en fortolkning, og min fortolkning av det du gjør, påvirker min egen forståelseshorisont, slik at den forandrer seg, og så kan jeg igjen starte prosessen om igjen ut fra min nye forståelseshorisont. Min forståelseshorisont skal dermed tilpasse seg en annen, og du som blir fortolket skal egentlig bli påvirket av meg som fortolker, men det skjer jo ikke i dette tilfelle.» Jeg ser på mannen min. Han ser undrende ut. «Du fortsetter å henge opp klær på feil måte. Ideelt, skjønner du, skal våre to horisonter smelte sammen slik at jeg som fortolker og du som blir fortolket, skal bli enige. Men det jeg har forstått, er jo at våre forståelseshorisonter er så ulike, at vi ikke kan oppnå enighet. Det er jo greit det også da, at i alle fall jeg har forstått det. Nå er det opp til deg å fortolke mitt syn på saken», sier jeg, og leser videre, men er litt i villrede om jeg har forstått sirkelen. Ja, ja, litt vitenskapelig tenkning må vi ha i samlivet.
Mannen min fortsetter med klesopphenget. Det er rørende. For han går inn og henter klesklypene, og jammen har han ikke puttet på en klesklype her og en klesklype der. Nesten slik jeg ønsket det, men ikke helt etter oppskriften til naboen fra den gang. Kanskje han bør få et grønt klesklypeforkle?
Ååååååå som jeg kjenner meg igjen i den problematikken!!!!!!!! Bare klesklypene kan gi en lang og fin historie, til og med flere 🙂
Han vet jeg ikke er helt enig i hvordan klesvask/oppheng skal foregå. Men han prøver… på sitt «enkle» vis. For det ser egentlig ikke enkelt ut det han driver med. Men jeg har gitt opp å lære ham det. Jeg prøver å ha herredømmet over klesvaska sjøl 🙂
Tenk så kjedelig dere hadde hatt det om ikke hvordan klesvasken skal henges opp er diskusjonstema. Nei, det er jammen godt man er forskjellige -og har evne til å innse det.
Jeg tror man nærmer seg hverandre i større grad i begynnelsen av et forhold. Etterhvert har ihvertfall jeg og kona blitt mer avslappede med tanke på at vi er forskjellige. Jeg plages ikke lenger av at feks klærne er vrengt når de puttes i skittentøykurven.
Dette var moro! Fint med litt vitenskapelig perspektiv på klassiske hverdags (potensielle) konflikter 😀
Og, -svært underholdende!
He he, morsomt lesestoff.
Min rolle når det gjelder klær er redusert til å bære kurven med skitne klær ned fra badet og de rene klærne opp til klessnoren. All annen befatning med klær og klesvask er en risiko for klesplaggenes helse, i følge min kjære sjef. Og klesklypene er en vesentlig del av begrunnelsen, ved siden av at hvit helst skal forbli hvitt, og ikke en avart av beige eller rosa.
Du kan bare ta ansvar for deg selv Vibeke. Likeledes kan mannen din kunnta ansvar for seg selv. Du kan ikke forandre han uten at han vil det selv. Det betyr at han må ta ansvar for sin egen utvikling/endring og du likeledes. Men selvfølgelig går det an å inngå kompromiss. Hver av dere har 100% ansvar for at ting blir gjort i heimen. Det at en påtar seg mer ansvar enn en annen, fratar ikke den andre noe ansvar.
Det var dagens Konstruktiv-kommunikasjon-leksjon.
grøftekanten: Jeg har drøftet problemstilling med andre damer, og vi er opptil flere med akkurat samme problem 🙂 Eller, sagt på en annen måte: det er flere menn med samme problem. Her om dagen f.eks satt jeg rundt et bord med fire damer på min egen alder – og hele 100% – jeg sier det igjen: 100%!!!!! hadde slike menn 😀
Petter: Jeg er tilhenger av den litt intrikate diskusjonen over enkle tema 🙂
Det er forresten fint at du ikke lenger plages av de vrengte klærne. For vet du, at på enkelte klær sier vaskeanvisningen at klærne skal vrenges FØR vask. Har du ikke lagt merke til det? Vakes separat, kan det også stå. Eller vaskes med lignende farger. Det har noe for seg, skjønner du.
Britt Åse: Vitenskap skal være enkelt, og da må man jo ta i bruk enkle virkemidler.
Geir: Men det går an at du får opplæring, gjør det ikke. At sjefen kan delegere litt, mener jeg. Det er jo fint at du kan bære de tunge kurvene.
Simen: Hvor har du lært dette, da? Kan jeg virkelig ikke endre mannen? Det var da et strek i regninga. Jeg som trodde jeg bare kunne klø han bak øret så adlød han alt, lissom. Som en hund 😀
Friskt og godt om erfaringer i samliv, med et hermeneutisk perspektiv på klesvask.
Jeg sitter her med et gammelt nummer av Dyade, nr. 4 1981. Det er et møte med Gadamers filosofi og med mannen selv i et intervju (han døde i 2002, 102 år gammel). Tittelen er ”Filosofiske fordommer”. Redaktør er en jeg har hatt som veileder.
Til di fortelling om klesvask passer kanskje å anføre at forståelsesprosessen krever evne til deltakelse i et hendelsesforløp og åpenhet for det ukjente. Forståelse er å revidere for-dommer og se i nye perspektiv. Skal jeg utføre et arbeid, må jeg stole på mine kunnskaper, men vil jeg forstå et annet menneske, må jeg forutsette at det har noe å si meg som jeg ikke allerede vet.
bridgehill: Samliv blir mer spennende med litt andre perspektiv enn dagligdags småkrangling som fort kan ende i sure kommentarer. Og vitenskapsteori/filosofi er også spennende. I høst skal jeg lese vitenskapsteori og metode så øyet blir stort og rødt og vått. 15 av de 120 studiepoengene som venter. For å få forståelsen av det teoretiske, må jeg ha noen praktiske knagger å henge det på. Det du skriver her på slutten, skal jeg selv skrive meg bak øret.
Jeg er ikke flink til å lese vaskelapper, men jeg mistenker at det burde stått noe sånt som «bør overlates til mamma/kona» på noen av dem. Det er kjedelig med rosa olabukser 😉
Petter: Eller en dvasken lyseblå BH. Jeg vil nemlig at den skal være hvit. Eller svart.
Hehe. Jeg ler meg krokete 🙂
Dessuten syns jeg det var en fortreffelig måte å omskrive den hermeneutiske sirkelen. Om enn noe innviklet.
Forøvrig er jeg helt enig med mannen din. Det finnes ingen fasit for hvordan klær skal henges opp – og rett over snora er like bra som klesklyper. Så det så! 😀
Ståle: Innviklet nei! Langt derifra 🙂
Jeg ser jo at jeg må lese og lære mer om det hermeneutiske. Har forøvrig lagt merke til gugling på akkurat det ordet. Det er nok flere som har håpløse klesopphengermenn 🙂
Det er jo en grunn til at klesklyper finnes?
Pøh. Klesklyper er bare noe underlig dere damer har funnet på for å plage menn med 😀
Ståle: Enda den er så enkel at selv en mann kan klare å bruke den?
Nettopp derfor!! 😀
Jepp, klesklypene er enkle i bruk, og det er nok ikke formen menn ikke fikser. De forstår delvis bruken av den. Den skal lissom klemmes inn øverst for å åpne i den andre enden, og når man har gjort det så skal klesklypen strategisk plasseres. Det er dette med strategisk plassering jeg tror de misser på. Klærne skal også henges opp etter gitte regler, riktignok uskrevne ….den bommer de også på. Men så håper jeg de kan hågge ved! For det er ikke jeg god på. Strategi er mer min gate 😉 hehehe (elsker det når jeg får inn et poeng)
Hågge ved kan vi! Det krever også strategi. Først skal du plassere den *** vedkubben så den ikke faller, etterpå skal du løfta øksa passelig høyt så du selv ikke faller bakover – og så mæle til slik at spisen på øksa treffer rett på kubben. Det krever planlegging, det! Skikkelig strategi 😀
tsssh… skikkelig strategi på litt lavt nivå *hehehe* 😉 Det er muskelmassen jeg ikke kan skryte av. Jeg får ikke den h…. øksa til å få fart og kraft nok slik at den faktisk greier å gjøre skade på vedkubben.
Forståelse, kjære barn! Ståle og grøftekanten diskuterer i kommentarfeltet mitt og jeg leser hermeneutikk og forståelse.
I henhold til Gadamers ny-hermeneutikk kan vi aldri frigjøre oss fra vår egen forståelseshorisont når vi fortolker andre. Det som vi fortolker må alltid forstås i lys av noe, man kan ikke fortolke uten å anvende en forståelse på det man fortolker. Det er ikke om å gjøre å oppnå en forståelse av en annen som ikke er preget av ens egen forståelseshorisont, målet blir å tilpasse sn egen forståelseshorsont til den vi forsøker å fortolke.
Var det klart, eller?
For klesoppheng kreves det nøye strategi, slik grøftekanten skisserer. Finmotorikk, kanskje? Og er man voksen mann, skal det litt til å få orden på finmotorikken. Derfor er det helt klart at klesopphengsstrategi er på et høyere nivå enn vedhogging. Men jeg forstår Ståle her, fordi jeg nå har tatt med meg min forforståelse inn i situasjonen.
Og min mann driver og hogger ved 🙂
😀 for å si det slik 😉
Jauda 😀 Forståeleg.