Niåringen har en noe merkelig tilnærming til uttrykket «gamle dager». For henne er gamle dager før hun selv ble født, og i beste fall før storebror ble født. Mamma og pappa, de levde virkelig i gamle dager, mener hun. Om ikke i oldtiden, tenker jeg.
Så egentlig var det nok i oldtiden jeg var en av Kattarussen i Trondheim. På gamle og ærverdige Trondheim Katedralskole hadde jeg tråkket rundt i tre år, og så var den der.
Russetiden.
Det var den gangen vi hadde bokmålseksamen 14 mai og sidemålseksamen 15 mai, og så begynte festen. Først tok vi på oss luene nede på Marinen før vi for avgårde til party i Devlebukta. Jeg kan huske det var en skrekkelig kald natt. Jeg og venninnen gikk oss varme fra Lade til Byåsen, sov noen timer, og rett på frokost på festningen, så tror jeg vi duppet av på Sentrum Kino, før vi fortsatte festen på Lerkendal, hvem som spilte er meg ukjent, hva resultatet ble er vel enda mer ukjent, jeg har ikke vært der verken før eller siden. Etterpå stod Samfunnet for tur før vi tidlig på morgenen ble transportert i en gammel lastebil for å vekke lærere. Vi satt på lasteplanet, og vi pådro oss mer eller mindre grad av whiplasj hele gjengen, men vi var vel såpass bedøvd at vi kjente lite til det. Så bar det avgårde til skikkelig frokost hjemme hos en klassekamerat, før vi vandret ned til byen og barnetoget. Etterpå tok jeg fram trompeten og spilte i toget på hjemplassen før vi gikk det berømmelige russetoget, som selvfølgelig var tidenes beste. Etterpå sovna jeg, men ble dratt opp i stående stilling og transportert til Leangen, for der var det visstnok en russefest, men jeg ga opp ganske fort og kom meg hjem til senga. Jeg sov i 20 timer i strekk, og så var russetida over. Kort og hektisk. Nesten ingen penger brukt.
Det var den tiden vi sydde våre egne russedresser. Det var den tiden vi ikke gikk rundt i slikt tøy i en hel måned. Jo, det var nok i oldtiden.
Men en ting har de fortsatt i Trøndelag. De holder seg til russefrakken. En fin-fin tradisjon. Selvfølgelig har ingen noen sinne hatt like fin russefrakk som min. Jeg hadde en tegning av Zsa Zsa Gabor sittende i et champgneglass båkpå ryggen min. Den var bare lekker.
Har du ikke hørt om russefrakk, sier du? Da er du ikke trønder.
Hurra for russefrakker!! 🙂 Gode minner fra Trondheims-russetid her!
Jeg tror jeg må finne fram den frakken og ta et bilde av den. Jeg vet den skal være en plass her i heimen.