DrrDrrDrrDrrTamtakkaTamtakkaTamtakkaTam

Niåringen skal opp i marsjering på lørdag. Hun skal vandre i takt samtidig som hun spiller hundrevis av etterslag på hornet sitt. Det er sannelig ikke lett. Og dessuten hører vi til skolekorpsene i Hordaland som prioriterer helt andre ting enn marsjering og 17. mai. Men er det nasjonaldag, så er det nasjonaldag. Da må vi til pers selv om vi gjerne skulle ha spilt noe helt annet er marsjer og nasjonalsanger.
Skal vi tro media, og det skal vi jo, er 17. mai den store dagen for korpsene våre. Media tar jo helt feil, men det er det bare vi som vet, vi 70 000 som spiller i korps. Men 17. mai får vi da den plassen vi fortjener og marsjerer rundt i gatene fra morgen til kveld. Og der de ikke har korps, trommer de sammen noen som en gang i tiden har spilt et horn og en tuba, så ble det Norge i rødt hvitt og blått i år også, og bonden der oppe på gården med de fem sauene sine trakterer voksenkorpset med konjakk etter avspilling av Alt far min kunne gjera, og en tåre tørkes, og flagget blåser i vinden, som denne dagen har en litt kald, men frisk bris.
Jo, jeg har hatt noen år der i korpset sine rekker. Og nå er det niåringen som for første gang skal spille mens hun går. Hun skal passe på å skifte til rett marsj, hun skal passe på at noteklypa ikke faller av, hun skal passe på å gå med venstre fot på hvert ener-slag, hun skal holde rekken sin, hun skal ikke subbe, hun skal se glad ut og rope hurra. Femtenåringen fant ut at tubaen var for stor og tung å gå med; den er gjerne det for ei jente på knapt 1,60. Derfor var det ned i korpsrommet, og jammen fant vi en tuba – en riktig god og gammel østeuropeisk sak – som etter en vask og litt puss, skal få komme seg ut i nasjonaldagen.
Her i huset øves det derfor nå på etterslag, påslag og fanfarer, Gud Signe Norigs land og Vårt Dyre Fedreland. Ja Vi Elsker Dette Landet har ikke endret seg mye siden i fjor og året før der. I mitt tilfelle begynner den stadig på en G.
DrrDrrDrrDrrTamtakkaTamtakkaTamtakkaTam.
Hurra for 17. mai – og et rungende JA til alle slags flagg – til et mangfoldig Norge!