Jeg kunne gjerne gratulere med ny bil, sa han. Det var både litt kult og litt ekkelt med den nye bilen, for det var en ny gammel bil, og gamle biler er ikke som nye. Jeg gratulerte selvfølgelig, og i samme åndedrag spurte jeg om type og farge. Det var da et veldig jentete spørsmål da, mente han, og siktet med det til at jeg spurte om fargen. Ingen andre hadde spurt om det. De hadde spurt om motor og kilometer og slikt. De var menn. Ingen av dem hadde spurt om farge.
Mulig det er jentete å spørre om farge? Nå hører det med til historien at den nye gamle bilen er rød, men jeg tror ikke det er tilfeldig at han valgte en rød. Det er den tredje røde, men det er noe som sier meg at fargevalg er viktig, selv om man er mann. Både fargeval og type. Jeg har en fornemmelse av at han ikke ville gått for en mørkeblå bil. Eller en brun en. Så absolutt ikke en brun en.
Det er sikkert slik at de fleste bilkjøpere er menn. Jeg har ikke gått dette nøyere etter i sømmene, men jeg antar det. Ut fra en helt objektiv undersøkelse i mitt nærmiljø, gjort akkurat her og nå. I følge VG er det røde bruktbiler som selges raskest. Det vil ergo si at denne knalle fargen, som er lekker når det kommer til kjole og damesko, altså slike ting som jenter kjøper mest av, er umåtelig populær blant bilkjøpere, og dermed blant menn. De hadde aldri funnet på å kjøpe noe annet i rødt, hadde de vel? Rød dress? Neppe? Røde sko? Med mindre du var svært eksentrisk?
Hva som får meg til å tro at han ikke ville valgt en brun bil? Kan en bil være brun? Med mindre det er en _Matzun_ fra tidlig 70-tall? Jeg vet ikke. Jeg bare siterer min far, bilmannen, som leste tyske Auto motor und sport og gikk for franske biler. Hvite Citroener. Røde Renaulter. Kameraten gikk for det italienske. Svart Alfa Romeo. Verstingbilen ville vært en brun blanding av Mazda og Datzun. En Matzun.
En undersøkelse fra NAF sier at bilkjøpere er mer opptatt av fargen på bilen enn garantien. NAF-testen slår derimot hull på myten om jenter og fargen på bilen:
– Og så er det et interessant funn at kvinner ikke er mer opptatt av fargen enn menn. Dette slår i hjel en gammel myte, sier Inger Elisabeth Sagedal.
Det er derfor ikke jentete å spørre om fargen på bilen. Det er bare et helt naturlig oppfølgingsspørsmål. Slik vi spør om fargen på huset, eller kjolen, eller den nye sofaen. Vi spør om fargen når mannen har kjøpt seg bil. Når vi selv kjøper bil, ser vi på helt andre egenskaper. Kilometertelleren foreksempel.
For to uker siden hadde jeg bilen på verksted for å skifte bremser. Den er gammel, og sto ikke oppført i et eller annet dele-register, derfor måtte de vite hvilken modell bilen er. «Ehm, den er blå», svarte jeg, og det lo gutta godt av. Rett svar er at det er en 1985-modell.
.-= Balanse´s last blog ..Nytt liv til verden =-.
Balanse: 😀 Det skal ikke være enkelt.
Er bilen blå må bremseklossene være gule. Komplimentære farger skjønner du. Selv vet jeg hvilken bil jeg skal ha, det gjør det veldig enkelt for meg, for da kan jeg vente til det kommer en offwhite en. De hvite bilene var nemligst fine der de suste av gårde (og forbi min blå) på de europeiske motorveier. Klart farge er viktig når du kjøper bil! Svarte biler oser snobberi og tysk mannsjåvinisme. grå biler oser mangel på fantasi, hvite biler friskhet og rust, mens man skal passe seg for røde biler fordi det er utrolig vanskelig å holde lakken fin på røde biler. Det er en allent akseptert innsikt.
.-= Geir´s last blog ..Statoils død og Norges undergang? =-.
Geir: Blått og gult! Du kan vel ikke kjøre rundt som et svensk flagg på veien heller 🙂
At hvite biler oser friskhet, vet jeg ikke helt, men at de etterhvert oser rust, kan jeg godt skrive under på.
Det gjør man jo ikke i og med at de gule bremseklossene er på innsiden av hjulene, og når det gjelder rust så sier bilselgerne at det er et tilbakelagt kapittel. i hvertfall på nye biler….
.-= Geir´s last blog ..Det vi er, ikke det vi frykter for… =-.