My own Study

Bestefar hadde stikkelsbærbusker i hagen. Tykke  tette tornekratt.  Gulgrønne lubne stikkelsbær.  Hendene ble såre av plukkinga, og i magen skjedde det saker som ikke burde skje.  Man kunne forspise seg på stikkelsbær hvis man ikke stoppet i tide.  Man burde stoppe i tide, særlig fordi et mageonde som følge av stikkelsbær kunne oppstå dagen etter.  Når du satt på skolen foreksempel, og det var et stykke til do, og noe skjedde før du kom så langt, og du ble så flau at du sneik deg ut av syne og oppover bakkene og hjem, og der måtte du skifte og ville ikke gå på skolen mer den dagen, og mamma måtte ringe ned til rektor og venninnen måtte ha med ranselen hjem.  Etterpå da kunne det ta mange år før man tok et stikkelsbær i munnen.  Det kunne gå så mange år at det passerte flere tiår før man gjorde det.  Og da var det et stikkelsbær og kanskje et til, men helst i form av en liten skje syltetøy sammen med vaflene.

Søte bløte stikkelsbær
Du som er så rund og pen
Hvorfor må du alle år
Gro på slike sinte trær
Kan du ikke neste vår
Flytte til en eplegren
Og bli gul og moden der
Så jeg kan få plukket deg
Uten å få stukket meg.

Jeg har funnet meg en stikkelsbærpute.  Det er Anne Knutsen som har designet denne puta, og jeg har falt pladask.  Det er noe som forteller meg at den en gang i løpet av sommeren skal bli en del av mitt nye lille studiekammer.  I juli eller august en gang.  Når jeg har fått det rommet Virginia Woolf mener en kvinne skal ha for å kunne skrive.  A room of one’s own.   A woman must have money and a room of her own if she is to write fiction.  Pengene florerer ikke for tiden.  De gjør ikke det når man frivillig går fra en relativt godt lønnet statlig stilling i 100 prosent og ned omtrent ti lønnstinn og til 60 prosent stilling samt studenttilværelse.  Men selv uten flust med penger trenger jeg mitt eget lille studiekammer, og det har jeg tenkt å innrede i løpet av sommeren.  Blant annet med denne puta.  Fordi jeg falt for den.  Den skal få ligge i en benk, eller en sofa eller en stol.  Vi får se.  Når rommet er ferdig kan vi jo se om jeg klarer å interiørblogge litt.  Jeg burde kanskje nilese andres interiørblogger nå, men slik puta sier at den skal til meg, er det noe ved interiørbloggene som sier meg at sånn kommer ikke jeg til å få det i mitt studiekammer.  Rart med det.  Stil og sånn.  Slike hvite greier, og lys og blomster og polkadotter, det er liksom ikke meg.  Jeg vil ha stikkelsbærputa.  Den ga meg slike minner om varme sommerdager i bestefars hage.  Og slik skal my own study bli.

Sjekk Anne K