«Vi lever i mange spenningsforhold i det fysiske som det psykiske, i rytmene mellom det disharmonisk stimulerende og det som er i harmonisk balanse. I det fysiske balanseres vi i harmoni mellom rytmer av polære energier og jordas tyngdekraft. Naturen byr på alle slags visuelle, auditive og fysiske kontraster der utfordringen for menneskene er å ekstistere harmonisk. Harmoni kan ikke skapes uten variasjoner og kontraster, det er grunnlag for estetisk opplevelse.»
Sitatet ovenfor er hentet fra kapittelet Billedkunstens og naturens abstrakte harmoni av Reidun Døving Heyerdahl i boka Kunst, natur og livskvalitet, redigert av Ragna Flotve. Boka kom ut i forbindelse med billedkunstneren Roald J. Tellnes sin 60 års dag i 2006. Bildet til venstre heter Budskapet.
Boka er et festskrift, og den vil vise hvordan natur og kultur kan gi næring til vår søken etter trivsel og glede i hverdag og fest. Stikkord er entusiasme, kreativitet og livskvalitet.
Denne posten skal forøvrig ikke handle om Tellnes. Den skal handle om blogger jeg har møtt på min vei, og som er med på å gi meg trivsel og glede. Stikkordene er også her entusiasme, kreativitet og livskvalitet.
Å lese blogger er en kunst i seg selv. Jeg leser mine blogger og har min smak, slik alle andre leser sine blogger og har sin smak. Så opparbeider vi oss kunnskap og kjennskap til bloggene, og så vil vi veldig gjerne at alle andre skal like de samme bloggene som vi gjør. Men det går jo ikke. Om ikke bloggen er et kunstverk, er den et kulturuttrykk, i alle fall er det en ytring i skriftlig eller billedlig form, og slik jeg ikke har sansen for enkelte bøker, har jeg heller ikke sansen for enkelte blogger, eller rettere sagt enkelte bloggposter. For jeg har kommet fram til at enhver blogg har noe positivt over seg.
Og fordi det er slik, skal jeg gjøre som en del bloggere har gjort før meg, nemlig presentere noen blogger jeg synes om. Blogger jeg liker å lese og som drives av bloggere jeg synes det er hyggelig å være i virtuell kontakt med. Som jeg fant i et kommentarfelt jeg var innom hin dagen:
Noe av det jeg trives best med her, er at det er omsorgsfulle og interessante mennesker som aldri driver med verken smisking, utfrysning, skriver ûbercoolt eller viser pretensiøsitet på noen måte. Det er rett og slett trivelige mennesker som det er fint å ha virtuell omgang med.
Den skumle Ultra er kjempeskummel når han skriver om bsdm-livet. Hva får meg til å lese innlegg om bsdm-liv? Fordi det egentlig ikke er disse postene som gjør at jeg liker bloggen hans. Jo, jeg liker bsdm-postene hans også, fordi det er så annerledes på en måte. Men Ultra skriver prosa også, og om homolivet, og om samfunnsliv, og jaggu er han glad i svisker. Han krydrer de fleste postene sine med en liten musikksnutt. Jeg synes rett og slett bloggen hans er en god opplevelse.
Gutten Simen skulle jeg gjerne hatt som lillebror. Bare se det koselige smilet hans. Og sånn oppfører han seg også. Rett og slett koselig. Simen har funnet ut hvem jeg er (akkurat som det var så vanskelig, liksom), og så har han fotografert ferja mi fra mange vinkler. Det ble fine bilder, det. Simen sjonglerer mellom to blogger, en hvor han skriver og en der han kun har foto. Simen har sansen for humor, folkelighet, kreativitet, romslighet og fleksibilitet. Derimot har han ikke sansen for gjerrighet, bedrevitere, overfladiske og trangsynte. Jeg applauderer hans synspunkter.
Globetrotteren og hans bror Jeg vil reise på tur med Ståle og Geir. «Geir Ertzgaard is what the world was waiting for» – er et slogan fra en av postene, men ikke så dumt heller. Geir gir meg bilder, både i skrift og i rent billedlig form. Han kan lære meg om fotoapparat, dersom jeg ønsker det. Og oppdatering på Afrika. Jeg tar Geir for å være klok, og jeg trives på bloggen hans. Ståle er han som skal få lov til å gå foran med sånn guidestav når jeg skal reise rundt i verden i mitt neste liv. Det fineste på bloggen hans er reisebildene. Et bilde pluss en liten historie, og så kan vi selv spinne videre på historien. Det gir gode opplevelser.
Fotografen Ikke til forkleinelse for andre fotografer, men Selsius er bare fantastisk god med fotoapparatet. Her er det dyr og landskap, farger og svart-hvitt. Fortsett med å gi oss bilder, Selsius. Det er kunst på høyt nivå.
Moltemyra Denne bloggeren setter jeg veldig høyt. Og det er til han de første ordene i posten passer så godt. Og det er til ham de er dedikert. Er det en plass jeg føler meg harmonisk og i godt selskap, så er det hos Bridgehill. Når jeg har sprunget meg vill, som kan hende av og til, er det deilig å finne hvileplass i Moltemyra. Bridgehill er den som plutselig kan falle meg i hu når jeg går på mine egne fjellturer. «Dette kunne jeg tenkt meg å vise Bridgehill», tenker jeg ofte. Bridgehill er til stede, både i sine egne bloggposter og i kommentarfeltet sitt, og han er til stede i kommentarfeltet mitt. Det er sjelden man finner en slik flott moltemyr.
Det var seks bloggere det. Dessuten var det seks menn. Det kan være fordi jeg har utrolig stor sans for menn. De aller fleste menn. Jeg tror det må være derfor.
God morgen «Storesøster» 🙂 Ville bare si at du «stjal» innlegget mitt. Mitt kommer likevel i kveld en gang. Nå er det klargjøring av barn til skole og barnehage, så jeg får kommentere posten mer grundig senere…
Dette var trivelig lesning, må jeg si 🙂
Det er kanskje ikke pussig at min liste over favorittblogger inneholder de aller fleste av de du nevner her, blogger jeg daglig besøker. Og de jeg ikke kjenner, fikk jeg lyst til å besøke.
Jeg setter det stort å bli nevnt i samme innlegg som Simen, Selsius og brodern. Men du må da ikke skrive at brodern er klok! Han blir så innbilsk og helt umulig å ha med å gjøre framover… At jeg egentlig er enig med deg, får være en annen sak 😉
En annen ting er at du neppe får meg til å gå foran med guidestav. Jeg tviler på at jeg noensinne har vært i et slikt følge selv noen gang… Men vi kan veldig gjerne rusle gatelangs sammen.
Takk for en trivelig start på ettermiddagens bloggelesningsrunde.
Hups. Kom det en autokommentar når jeg linket til deg fra min blogg? Det var jo litt mer skummelt enn jeg forestilte meg? Ellers er det veldig hyggelig å bli presentert. Selv om jeg er en skummel blogger. 🙂
Takk for godord Vibeke. Du får med deg mye på din bloggvei! Kjekt å bli nevnt og kjekt å bli nevnt sammen med de andre kvalitetsbloggerene! Oversikten din har til og med gitt meg to nye blogger å snuse innom!
Jeg sekunderer det som Simen, Ultra og Broderen skriver. Og som de andre sier, så oppdaga jeg at det faktisk er flere enn jeg trodde på denne veien din.
Når det gjelder Broderen, så tror jeg at han vil fungere godt fremst med en guidestav, tror faktisk han hadde stortrivdes med det. Vi andre kunne bare gått så langt bak at han fikk følelsen av å reise alene – han elsker følelsen av å oppdage nye ting.
Dessuten er det veldig pussig, men jeg har akkurat samme inntrykket av Simen som du har. For en vennlig sjel han er – akkurat som du 😉
Jeg kan ikke si at du stjal ideen min, heller ikke Simen, men kan jeg si at jeg har invitert dere med på bloggeklassefest? Tidspunktet er ikke klart enda, men det meste er på plass til festen…
Simen: Jeg ønsket meg storebror, men det var jo helt på jordet. Jeg var jo eldst. Så ønsket jeg meg lillebror, men de ga meg aldri noen lillebror. Tenke seg til. Så da har tiden gått med til å lete etter en lillebror, og plutselig dukket han opp med et smil av en annen verden 🙂
Ståle: Skal jeg si at du er klok også? Jeg tror at du er klok, du også, særlig med tanke på det å ikke gå foran med guidestav, for det ser unektelig litt dumt ut med sånn saueflokk bak, sant 🙂 Jeg rusler gjerne en tur. I Stavanger i slutten av juni, f.eks.
Ultra: «Ping» sa det, og Kiss med Honey er på plass. Det er kjempeskummelt med internett og pinger og sånt noe. Du er skummel, men veldig fin.
Geir: Vi får være kloke nok til å gå laaangt bak da, så verken han eller vi får følelsen av saueflokk.
Takk for at du sier at jeg er en vennlig sjel. Jeg tror jeg er en vennlig sjel, med et hjerte inni. Og det håper jeg de aller fleste er og har!
Dessuten ble jeg veldig nysgjerrig på den klassefesten din.
Takk for hyggelig omtale, jeg kommer selvsagt til å legge ut flere bilder utover resten av høsten, og vinteren. Selv om min ME gjør det vanskelig for meg og følge med på lange innlegg og debatter runde dem, har jeg stor glede å følge med på din innlegg i tekst og bilder som er så flotte. Jeg tror det blir en flott vinter med masse hyggelig lesestoff og annet fra alle disse hyggelige blogg folkene som bor i bygda som burde hete paradisbukten.
Ha en fin kveld! 🙂
Selsius: Bare ta det med ro. Ta bildene dine. De gir sjelefred, skal jeg si deg.
I perioder opptar jeg meg med helt andre ting enn blogging selv om jeg etterpå kanskje kan blogge om noe av det. Da kan jeg gå glipp av store skatter, eller slippe unna kjedeligheter. Et sveip hos deg forteller om begge deler. Den kommentaren du siterer i kjølvannet av Q-posten din er medisin mot enkelte andre kommentarer den samme posten avstedkom. Jeg merker meg med glede alle de ivaretakende kommentarene du fikk. Og så skriver du at du ”har kommet fram til at enhver blogg har noe positivt over seg.” Det forteller mye om din romslighet.
Denne posten er det fineste jeg har fått siden jeg begynte å blogge. Du har flere ganger tidligere gitt uttrykk for at du liker bloggen min, mine ytringer og bilder. Dette overgår alt en mann kunne drømme om. Først den vidunderlige innledninga du fant i boka ”Kunst, natur og livskvalitet” med ”Budskapet” som praktfullt forsterkende.
I fortsettelsen blir jeg presentert for ultraskumle typer og flere av dine ”brødre” før et gjensyn med en fotograf jeg har sett hos deg før. Jeg har nok registrert ”navnene” deres foran kommentarer hos deg, men siden jeg er nokså god til å ikke bry meg om bloggere flest, forble de ukjente. Til nå. Jeg har kost meg en stund i deres selskap. Det fristet til flere besøk.
Som du skriver er blogger og antakelig bloggere nokså forskjellige. Hva som i møter mellom mennesker, også i blogger, gjør at man blir berørt og kanskje kan berøre, egner seg bedre for undring og glede enn forklaring. Jeg er glad i molter og landskapene disse bærene vokser i. Dette er ikke første gangen du plasserer meg i myra. Det at du trives så godt med meg der i mitt selskap, er den fineste honnør jeg kunne få. At de gromme ordene er tilegnet meg, gjør ubehagelig godt.
I vanlig omgang mellom mennesker, også i blogger, er det vanligste at man indirekte bekrefter hverandre. Jeg tror kanskje at en kollega liker meg like godt som jeg liker henne – som fagmenneske og person. I forsøk på å finne noe som kunne gjengjelde din rause anerkjennelse, fant jeg i Vigdis vesle verden ”Jeg elsker deg Vibeke!” Og hvem andre enn ”min” Vibeke har kommentert der. Vigdis skriver og svarer vakkert. Men nå kommer det som gjør dette ekstra spennende. Jeg har vært i Svendborg mange ganger, på besøk hos venner. Derfor kan det ha vært jeg som skrev det. Du har i hvert fall fortjent det.
Pussig sammentreff eller?
Veldig pussig sammentreff. Jeg sitter her og smiler over ordene dine. Milliarder av mennesker finnes det i verden, og overalt sitter det folk og lufter tanker på nettet, enten innenfor lukkede chattekanaler, eller slik som her via bloggen. En enkelt bloggpost gjør kanskje at man finner ut at man har lyst til å legge igjen en kommentar. Du fant en slik post hos meg. Du sier jeg har romslighet. Ja, jeg har. Og derfor gjør det meg så uendelig trist når folk jeg trodde hadde romslighet egentlig ikke har det, eller at man ikke viser nok romslighet. Din romslighet finner jeg til stadighet, både her i kommentaren og i bloggen din, og de siste ordene dine er store. Livet består av små sammentreff. Det at du kunne ha skrevet ordene i Svendborg ser jeg på som en heder.