18. juli 2008 er et vendepunket i livet mitt. En del av identiteten min er borte når jeg nå har valgt å forlate arbeidsgiveren jeg har hatt i flere år. Det har vært vemodig, og jeg har grått noen tårer, men livet stopper ikke opp – det gir meg bare nye muligheter.
«Men ikke gråte», sier en god kollega og venn, «familie og barn og venner er viktig. Jobb er ikke viktig.» Det er helt rett. Og for meg har det også vært viktig å ha en slik kollega, en som har vært der, ikke i kraft av seg selv, men i tanker og ord.
Vendepunktet mitt sies best med Olav H Hauges dikt Det er den draumen.
Det er den draumen me ber på
at noko vidunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.
Lykke til med nye muligheter og drømmer! 🙂
Det er alltid tøft å velge en vei som kanskje virker ukjent og usikker, men så kan man få noen utrolige gleder og erfaringer av det også.
Du er veldig modig, og jeg krysser fingrene for at det kommer noe spennende og mye kjekkere din vei!
Lykke til! Etter å ha lest om bakgrunnen for at du bryter av, syns jeg bare at du er tøff. Det skal mot og rak rygg til å stå for det du mener slik du har gjort.
Nå har du muligheten til å se framover og prøve nye sider av deg selv. Spennende.
Alt er en overgang, sa reven da han ble flådd… 😉
Takk skal dere ha! Denne bloggen har vært en del av terapien min de siste månedene, og det varmer med hyggelige kommentarer.
Tusen takk for mail, Vibeke. Nydelig tekst, -jeg pipler litt hver gang jeg hører/ser den.
Nå må du ha tvi-tvi – virtuell klem fra meg kommer; her!
Lykke til med ny jobb! 🙂
Jeg er kjempeglad på dine vegne, Vibeke. Du er tøff. Og jeg er helt sikker på at du vil klare deg veldig bra i den nye jobben.
Herr Ulme og Miriam – takk skal dere ha. Akkurat nå er jeg i begynnende feriemodus, og jobben jeg sannsynligvis går inn i, er ikke helt klar ennå, men studiene jeg skal starte på – de ligger der foran meg 🙂
Jeg forlot en høyt elsket jobb for å flytte ut av landet – en avgjørelse som ble letter fordi jeg var heldig å fikk permisjon i tre år først. Da hadde jeg funnet ut at jobb er viktig men ikke alt, alt verdens navle ikke nødvendigvis er kontoret – at ting går fint uten arbeidsgiveren også.
Men fortsatt kan jeg kjenne savnet, etter de gode tingene som var. Det er fint at en går av egen vilje og med noen gode følelser også, uansett hva grunnen til oppsigelsen er.
Og livet går videre – du vet den historien om glasset med stein/golfballer, grus og sand og kaffe? Det viktigste i livet er ikke jobb, faktisk…
Lykke til!!
Herr Ulme… 😀 Det klinger jo bra?
Ooooops..,jeg var visst litt tidlig ute med «gratulerer med ny jobb». Oppfattet at du sluttet i den gamle, og regna bare med at du skulle begynne i ny. Men lykke til med studiene, da! 🙂