Den nye ordningen med Arbeidsavklaringpenger (heretter AAP) er en varslet og ventet endring som følge av NAV-reformen. Hadde det ikke vært for at det er varslet og ventet, hadde det nok vært grunnlag for å si at “vi lever i en historisk tid der endringene skjer så raskt at vi først begynner å se nåtiden i det den forsvinner” (Ronald David Laing). Særlig tatt i betrakting ulike blogger og kommentarer jeg har lest de siste dagene der det ser ut som ordningen kommer helt plutselig og omveltende for de som blir berørt. Etter mitt syn er man på villspor med en slik tilnærmingen til AAP, men jeg konstaterer at det offentliges ordninger når det gjelder trygder skaper problemer for noen før de er innført, og at det er lett å se problemer der man kanskje kunne sett løsninger.
Den organisatoriske sammenkoblingen av tre etater skal bedre den velferdpolitiske måloppnåelsen, og denne sammenkoblingen skal gi rom for å endre tjenesteytingen overfor brukerne og arbeide mer effektivt og helhetlig. Det er dette som er tanken bak når AAP blir innført 1. mars 2010. Ordningen skulle vært innført tidligere, men NAV har bedt om, og fått, utsettelse flere ganger. Og bare for å avklare eventuelle misforståelser: det er ikke NAV som har funnet på ordningen. Som ellers når det gjelder våre velferdsordninger, kommer også dette fra Regjering og Storting, og mange runder ligger bak før en ordning innføres.
I innledningen til Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) sies følgende:
Departementet foreslår at dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattes av en ny midlertidig folketrygdytelse og at denne kalles arbeidsavklaringspenger. Dette er en oppfølging av St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering. Forslaget legger til rette for tidligere og tettere oppfølging av mottakeren og dermed for at flere raskere skal komme tilbake i arbeid eller i arbeidsrettet aktivitet. Det skal dessuten bli tydeligere for mottakerne hvilke rettigheter og plikter de har.
Dette er i det store og hele det en i første omgang skal vite om AAP. Det ligger i sakens natur at dette er en stønad man kan få i forbindelse med avklaring til arbeid. Den er ikke varig, og det av den grunn at NAV skal oppnå en del mål som reformen er tuftet på:
Flere i arbeid og aktivitet – færre på stønad
Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov
En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning
Brukermedvirkning og meldeplikt
§ 11-7. Meldeplikt
For å ha rett til ytelser etter dette kapitlet må medlemmet melde seg til Arbeids- og velferdsetaten hver fjortende dag (meldeperioden) og gi opplysninger som har betydning for retten til ytelsene. Melding skal gis ved bruk av meldekort, ved oppmøte eller på annen måte som Arbeids- og velferdsetaten bestemmer.
Dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å melde seg på fastsatt dag, faller retten til ytelser etter dette kapitlet bort fra og med den dagen medlemmet skulle ha meldt seg og inntil han eller hun melder seg på nytt. Hvis medlemmet har hatt rimelig grunn til å unnlate å melde seg, skal ytelsene etterbetales.
Dersom det vil være unødig tyngende for medlemmet å overholde meldeplikten, kan Arbeids- og velferdsetaten helt eller delvis frita medlemmet fra meldeplikten.
Arbeids- og velferdsetaten skal av eget tiltak vurdere om det skal gis fritak fra meldeplikten. Fritak fra meldeplikt unntar ikke medlemmet fra den alminnelige opplysningsplikten etter folketrygdloven § 21-3.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om innholdet i meldeplikten.
Som mottaker av folketrygdens stønader oppfyller man visse krav i Folketrygdloven, men med rettigheter følger også plikter. Plikten man har i forbindelse med AAP er å melde fra at man holder seg innenfor det vedtaket sier. Meldeplikt i form av meldekort er derfor en form for brukermedvirkning. Medvirkning er ikke bare noe brukerne kan velge; det er også en forpliktelse, et krav forvaltningen setter. Navproposisjonen sier blant annet i kapittel 6.3 at på individnivå skal den enkelte bruker aktiviseres og ansvarliggjøres i forhold til egen situasjon noe som krever at brukeren selv tar ansvar for sin egen situasjon og framtid. Brukermedvirkning betyr derfor både mulighet til å ha innflytelse på egen sak og krav til aktiv medvirkning.
De som mottar stønaden er ikke like. Noen er under medisinsk rehabilitering, noen er både under medisinsk rehabilitering og jobber i redusert stilling, noen er under yrkesrettet attføring i form av skolegang andre i form av arbeidspraksis, noen har redusert attføring samt lønn fra en arbeidsgiver, andre har ikke mulighet til å arbeide og er i minimal aktivitet. De venter kanskje. Stønaden skal gjelde alle disse pluss flere til. Jeg skjønner en del av frustrasjonen, særlig det at man føler at man blir sjekket, at dette kan føles nedverdigende, og at det kan virke rart at man må melde fra når man i utgangspunktet har fått et vedtak på stønaden. Men snu på flisa. Hva skjer dersom det ikke utøves en viss kontroll? Og hvorfor skal ikke brukerne medvirke til at kontroll utføres?
Meldekort
Det som vil bli den store endringen for de som tidligere har mottatt rehabiliteringspenger og tidsavgrenset uførestønad, er at de fra mars 2010 skal sende inn meldekort hver 14. dag. Dette har mottakere av yrkesrettet attføring gjort i flere år, så det vil ikke bli omveltninger for disse. På dette kortet skal det oppgis arbeid og aktivitet de forrige 14 dagene, og dette er en bekreftelse på at man fortsatt skal stå registert hos NAV.
Meldekortet kan man sende via internett eller i posten. Ved å bruke internett, vil man få hjelp til å fylle ut kortet korrekt og pengene vil bli raskere utbetalt.
Men jeg arbeider jo ikke!
Hvorfor lage en ordning der alle må levere meldekort? Ordningen med AAP er som sagt en forenkling og en samordning. Her er det viktig å huske hva ordningen heter, og at det er avklaring til arbeid ordningen dreier seg om, og alle som ikke har fått en varig stønad er i utgangspunktet definert som “arbeidssøkende”. Formålet er i alle fall at man så langt det er mulig skal prøve å komme seg over i aktivitet igjen. Dette har med arbeidslinja å gjøre. Man kan diskutere i det vide og brede om arbeidslinja, men så lenge det er politisk enighet om denne, er det lite forvaltningen kan gjøre. Målet er å få flest mulig over i aktivitet og færre på passive stønader. Når man da mottar AAP, må man forholde seg til meldekortet, om man er i arbeid og aktivitet, eller ikke. I alle fall foreløpig.
Formålet med spørsmålet om arbeid er å beregne korrekt utbetaling. Hvis man er i en eller annen form for lønnet arbeid for andre, oppgir man det.
Dersom man har avtale med NAV om å delta på tiltak, behandling, utdanning eller andre typer aktiviteter, oppgis dagene man har utført avtalt aktivitet. Hvis aktiviteten ikke er utført som avtalt, skal man svare nei på spørsmålet. Er det ikke avtalt aktivitet med NAV, skal det også svares nei. Formålet med et slik spørsmål er å fange opp behov for endringer i handlingsplanen.
Har man en avtale med NAV om å delta på tiltak, behandling, utdanning eller andre typer aktiviteter, men har fravær grunnet sykdom, skal dette oppgis på meldekortet. Dette gjelder også dersom man har en avtale om å arbeide i en viss prosent for sin vanlige arbeidsgiver.
Hva med ferie og fravær?
§ 11-3. Opphold i Norge
Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet oppholder seg i Norge.
Ytelser kan likevel gis til et medlem som i henhold til sin aktivitetsplan, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a, får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet.
Et medlem kan også få ytelser etter dette kapitlet i en begrenset periode under opphold i utlandet dersom det kan godtgjøres at utenlandsoppholdet er forenelig med gjennomføringen av den fastsatte aktiviteten, og ikke hindrer Arbeids- og velferdsetatens oppfølging og kontroll.
Joda – man kan ta ferie, under visse vilkår, selvfølgelig. Man må ha en avtale om det. Gjennom handlingsplane/aktivitetsplan har man gjort en avtale om å delta på tiltak, behandling, utdanning eller andre typer aktiviteter. Er det fravær av andre grunner enn egen sykdom, skal dette føres på meldekortet. Dette kan for eksempel være når det blir tatt ut ferie i perioder man skulle ha vært på tiltak/behandling.
Hvis man har en godkjent aktivitetsplan, kan stønad også gis under medisinsk behandling i utlandet, ved deltaking på arbeidsrettede tiltak i utlandet, og ved midlertidige opphold i utlandet, så lenge dette ikke er til hinder for den aktiviteten som er avtalt. Skal man beholde ytelsen under midlertidige opphold, må dette søkes om på forhånd, og oppholdet må ikke være til hinder for NAVs oppfølging og kontroll.
Hva får jeg?
§ 11-16. Arbeidsavklaringspengenes størrelse
Arbeidsavklaringspenger gis med 66 prosent av grunnlaget for arbeidsavklaringspenger, jf. § 11-15.
Minste årlige ytelse er 1,97 ganger grunnbeløpet.
For et medlem som får sin arbeidsevne (jf. § 11-5) nedsatt før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minste årlige ytelse 2,44 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om medlemmet har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, dersom kravet settes fram før medlemmet fyller 36 år. Arbeidsavklaringspenger etter dette leddet kan tidligst gis fra og med den dagen medlemmet fyller 20 år.
Til medlem som forsørger barn, jf. § 1-6, gis et barnetillegg. Dersom begge foreldrene mottar arbeidsavklaringspenger, kan begge få barnetillegg. Som barn regnes egne barn og fosterbarn, jf. barnevernloven § 4-22, dersom medlemmet har forsørget fosterbarnet i de to siste årene før krav om barnetillegg blir satt fram. Arbeids- og velferdsetaten kan fravike kravet om at fosterbarnet skal ha blitt forsørget i de to siste årene før krav om barnetillegg settes fram, når fosterhjemsordningen har en varig karakter. Et barn anses ikke som forsørget dersom det har inntekt, herunder kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet, eller har rett til barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18.
Arbeidsavklaringspenger medregnet barnetillegg kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av medlemmets grunnlag for arbeidsavklaringspenger, jf. § 11-15.
Departementet kan i forskrift fastsette barnetilleggets størrelse.
Størrelsen på arbeidsavklaringspengene avhenger blant annet av tidligere inntekt, barneforsørgelse (barnetillegg), om man mottar andre ytelser fra folketrygden, om man vurderes som “ung ufør” og om man er arbeidsufør grunnet yrkesskade eller yrkessykdom.
Gjennomføres arbeidsrettede tiltak eller utredning, kan det også søkes om tilleggsstønader til dekning av bøker og undervisningsmateriell, daglig reise, eventuelle hjemreiser, flytteutgifter, barnetilsyn og eventuelle ekstrautgifter til annen bolig.
Det har skjedd store endringer i det som før var tre etater, men NAVreformen er ikke bare en organisatorisk reform. Den er også en innholdsreform, og den endringen som nå skjer er i alle tilfelle en forenkling. Det er de lokale NAVkontorene som skal drive oppfølgingsarbeidet, men de har ingenting med utbetalinger å gjøre. Det skjer gjennom NAV forvaltning, men det organisatoriske innenfor den ene døra skal vi brukere i utgangspunktet ikke bry oss noe med. Både NAV forvaltning og spesialenhetene hjelper til slik at det lokale NAVkontoret kan levere helhetlige løsninger. Det er det som er målet, og jeg tror at den beste måten NAV kan levere helhetlige løsninger på, er at brukerne har tiltro til sitt lokale NAVkontor og sin veileder i kontoret.
Vote: Arbeidsavklaringspenger – forsøk på en avklaringStikkord: fakta, nav, Småpolitiske innspill
Anne Mette (1)
skrev 15. November 2009 klokka 09:34
Takk for lang gjennomgang.
Jeg har et spørsmål.
Hvis den syke glemmer, eller er forhindret fra å sende inn meldekortet, hva skjer da?
Jeg tenker nå på lovteksten til meldeplikten:
“Dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å melde seg på fastsatt dag, faller retten til ytelser etter dette kapitlet bort fra og med den dagen medlemmet skulle ha meldt seg og inntil han eller hun melder seg på nytt. Hvis medlemmet har hatt rimelig grunn til å unnlate å melde seg, skal ytelsene etterbetales.”
I følge paragrafen ser det nemlig ut som om vedkommende automatisk “mister” deler av trygdeytelsen sin, halvparten den måneden faktisk, hvis noe “glipper” i forhold til å sende inn meldekortet.
Er dette riktig?
Jeg spør, for i såfall må syke mennesker leve med det faktum hengende over seg at en slik “glipp”, som veldig gjerne kan oppstå når man er syk, kan føre til at det økonomiske livsgrunnlaget de er avhengig av forsvinner. Dette kan potensiellt oppstå som en reell situasjon 26 ganger i løpet av en ettårsperiode. Mange vil ha behov for trygdeytelser i mange år…
Jeg lurer også på hva “rimelig grunn” til å ha unnlatt å sende inn meldekort er. Hodesurr? Smerter? Feber? Oppgitthet?
Hvem avgjør hva “rimelig grunn” er`? Den lokale saksbehandler ut i fra skjønn?
Må man søke om etterbetaling av ytelsen? Hva er i så fall saksbehandlingstiden?
Og et siste spørsmål.
Hvis det glipper for den syke i forhold til å sende inn meldekortet, og det er slik at trygdeytelsen blir avkortet med en halvpart. Og vedkommende på uføretrygd ikke lenger har livsoppholdsgrunnlag på grunn av dette:
Blir vedkommende da henvist til sosialstønader og de reglene som gjelder for sosialstønader?
skrev 15. November 2009 klokka 09:53
Hm. Ser jeg spør som om du er reneste svartjenesten for NAV. Det var ikke meningen å se på deg som det bloggeier
Men om du vet svarene på disse spørsmålene hadde det vært fint om du tok deg tid til å svare.
skrev 16. November 2009 klokka 08:41
skrev 16. November 2009 klokka 10:38
Hei Vibeke!
Flott at du gjennomgår ordingen rundt arbeidsavklaringspenger!
Jeg ser at nmgds spør om det samme her inne som h*n har gjort hos meg. Jeg har gjort et forsøk på å svare etter beste evne, ut fra hva jeg har funnet av info.
Jeg vet ikke om du har vært igjennom kursing om denne ordningen i forbindelse med jobb?
Jeg ser at du skriver at man kan ta ferie -på visse vilkår, slik som angitt i § 11.3.
Slik jeg har forstått dette, kan man reise bort – om dette ikke er til hinder for at man følger sin individuelle “aktivitetsplan” eller gjør at utsiktene til bedring forverres og at man i tillegg er tilgjengelig for NAV i den utstrekningen NAV trenger dette. Dette vil i mange tilfeller ikke avvike fra slik det er for sykemeldte i dag.
En aktivitetsplan er jo som sagt individuell og kan derfor variere fra å ligge på sofaen til å være i arbeid i en viss stillingsprosent og dermed vil det at man reiser bort påvirke aktivitetsplanen vidt ulikt.
Denne ordningen stiller store og individuelle krav til den enkelte NAV-saksbehandler, i tillegg til et datasystem og rammer som fungerer optimalt.
Jeg håper ledelsen på alle nivåer tar innover seg at trivsel npå jobb og opplevelse av egenmestring og forutsigbarhet er essensielt for å møte brukerne på en korrekt, serviceinnstilt og effektiv måte. Slike ting kan ikke “vedtaes”.
MariasMetode´s last blog ..Sommerminner -Lofoten
skrev 16. November 2009 klokka 10:39
Ja, og her er en lenke til mitt svar:
http://mariasmetode.wordpress......mment-1132
MariasMetode´s last blog ..Sommerminner -Lofoten
skrev 16. November 2009 klokka 02:01
“Det ligger i sakens natur at dette er en stønad man kan få i forbindelse med avklaring til arbeid.”
Jeg syns da det er svært underlig, mildt sagt, at de som har TU, skal inn under dette systemet. De har jo fått avklart manglende arbeidsevne med en minimum tidsavgrensning på flere år?
Avklart, for x antall år, men likevel underlagt et avklaringsregime med meldeplikt hver 14. dag?
Det høres mer ut som trakassering enn
“Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov”
skrev 16. November 2009 klokka 07:17
nmgds: Du spør hva som skjer dersom den syke glemmer eller er forhindret fra å sende inn meldekort.
Tatt i betraktning av at AAT ikke har begynt å virke, finnes det heller ingen praksis på området. I forhold til praksis på områdene attføring og dagpenger sier retningslinjene at sykdom eller “andre uforutsette forhold” kan være rimelig grunn for ikke å melde seg. “Andre uforutsette forhold” blir da et skjønnsspørsmål, men det dreier seg om helt ekstraordinære forhold som på en måte er ute av “vår” kontroll. Det sies at en ikke skal legge for stor vekt på forlholdets karakter, men heller i hvilken grad forholdet ikke var mulig å forutse.
Som sagt er det ingen praksis på området, og tatt i betraktning at de som kommer inn under Arbeidsavklaringspenger ikke er en homogen gruppe og også ganske ulik den gruppen som har vært under yrkesrettet attføring, vil det – kanskje – (og det er mitt håp) bli endrede retningslinjer her. For det kan ikke være opp til de enkelte saksbehandleres skjønn å finne ut hva som er ekstraordinært.
Saksbehandlingstiden for etterbetaling kan jeg desverre ikke si noe om akkurat nå, men jeg kan finne ut av det.
I forhold til praksis på attføringsområdet så tar man det for gitt at man som mottaker av attføringspenger er i stand til å fylle ut meldekort – altså frisk nok. Jeg vet ærlig talt ikke hvor langt de har tenkt i så måte når det gjelder personer som ikke er frisk nok til å være i en arbeidsrelatert aktivitet i forbindelse med AAP. Det vil bli interessant å se om de gjør noe med dette.
Det siste spørsmålet ditt forstår jeg ikke helt (?)
skrev 16. November 2009 klokka 10:11
MariasMetode: Takk for kommentar. For tida er jeg litt på sidelinja når det gjelder arbeid i NAV ettersom jeg er student og prøver meg i en annen jobb, men jeg følger NAVreformen nøye fordi jeg tar masterstudium i Velferdsforvaltning, og masteroppgaven min vil handle om reformen på ett eller annet vis.
Jeg er veldig spent på AAP. Selv mener jeg det er på sin plass med forenkling av ytelser fordi det er ytelsen som skal tilpasse seg brukeren. Ikke brukeren som skal tilpasse seg ytelsen. Jeg tror også at mange av de som til nå har havnet i båsen “midlertidig ufør” kanskje kommer til å bli vurdert på en litt annen måte, for det er ikke tvil om at en del som har fått innvilget den ytelsen vil få vanskeligheter i forbindelse med AAP. En redusert arbeidsevne blir ikke bedre med krav om arbeidsrettet aktivitet hengende over seg.
Når det er sagt er jeg veldig “streng” på brukermedvirkning. Jeg synes det er viktig. Jeg synes det er viktig at brukeren selv står ansvarlig for sin egen handlingsplan, samme hva den inneholder, og har eierskap til denne. Det er ikke saksbehandlers plan. Det tror jeg mange glemmer, både saksbehandlere og brukere. Dessuten liker jeg ikke ordet saksbehandler. Det er da ikke saker vi behandler, men mennesker
skrev 16. November 2009 klokka 10:20
Titta: Jo, det ligger i sakens natur at Arbeidsavklaringspenger er avklaring til arbeid. Det er derfor jeg har tro på at stønader skal tilpasses brukers behov, og ikke omvendt, og derfor tror jeg nesten at en del av dem som før havnet inn under TU enten blir vurdert som “varig” ufør (teit begrep!) eller blir vurdert som såpass “friske/arbeidsføre” at de vil komme inn under arbeidsavklaringsbegrepet.
Jeg synes det er trist at du ser på det som et avklaringsregime og at dette er trakassering. For jeg tror nemlig ikke det er ment slik.
skrev 16. November 2009 klokka 11:27
Hei igjen Vibeke!
Du sier noe viktig:” Det er ikke saksbehandlers plan. Det tror jeg mange glemmer, både saksbehandlere og brukere.”
Du har sikkert sett at det er en lang og god diskusjon inne på min blogg rundt dette. Det mange er opptatt av er hvordan saksbehandlerne utviser skjønn og evne til samhandling.
I denne redigerte ordingen blir det å samhandler viktigere enn noen gang. I samarbeid er man avhengig av den andres godvilje og at personlig kjemi ikke kræsjer. NAV-ansatte er bare mennesker
Det er merkelig at man ikke skal kunne bytte sakbehandler om man tenker at det er nyttig, slik som man kan bytte lege, be om en second opinion som ved spesialistuttalelser etc
Når man klager på vedtak eller annet ved NAV er det NAV selv som behandler klagen.
Hva tenker du om disse to forholdene?
Vet du om dette med bytte av saksbehandler har vært oppe?
Lykke til med masteroppgaven din; det blir sikkert veldig spennende!
(..og nå fikk du kanskje til og med innspill på et viktig tema å problematisere?)
MariasMetode´s last blog ..Whittermore Peterson Institute søker studiedeltagere
skrev 17. November 2009 klokka 10:42
MariasMetode:
Det er mye jeg gjerne ville ha uttalt meg om der,men jeg velger å stå over.Jeg har opplevd at å uttale meg om NAV som NAVansatt i bloggform og i kommentarfelt er som å entre et vepsebol. Jeg tror at du som lege har det lettere fordi man har mer tiltro til leger enn til offentlig ansatte saksbehandlere. Vi er sure kjerringer vi, som ikke vil en eneste person vel. Vi mangler empati og sitter på høye hester. Det ser ut som at alle har lov til å uttale seg negativt om NAV og de ansatte, og de ansatte er en grå masse som får skylda for hvordan syke mennesker har det og opplever sin hverdag. Jeg synes det er umåtelig trist.
Det krever en hel dag å komme gjennom kommentarfeltet på saken din om NAV som overdommer
Selv vet jeg at jeg er/har vært god på det jeg har jobbet med. Jeg har brukt samtalen som “saksbehandling” siden jeg startet i trygd i 1995 og har kurset kollegaer i dette. Nå blir det obligatorisk med kommunikasjon. For min del høres dette absurd ut – på den måten at jeg i min naivitet tar det for gitt at alle som har med mennesker å gjøre er i kommunikasjon med dem. Men det er forskjell på kontor, det er forkjell på sjefer, det er forskjell på hva man har sett på som vesentlig. Jeg har jobbet i trygd og i aetat, og i min jobb der har det vært helt obligatorisk for meg å være i kommunikasjon med brukere og andre samhandlingspartnere. Det har vært et krav jeg har satt til meg selv og et krav jeg har hatt fra mine ledere.
Bytte av saksbehandler: Tja, hva skal man si til det da? Kjemi handler jo om to personer. Man kan vel si at man er prisgitt den saksbehandleren man får og at man som saksbehandler er prisgitt den brukeren man får? Så får man gjøre det beste ut av det? Jeg vet rett og slett ikke, for det kommer an på kontorets størrelse. Er ikke så lett å gjøre noe med det dersom kontoret bare har tre ansatte? Selv har jeg stor tro på kontorets kultur og hvordan man oppfører seg overfor alle mennesker. Dessuten har jeg også tro på at møtet med brukeren må være et møte preget av respekt både fra den ene og den andre part. Kommer brukeren til kontoret med alle de negative holdninger som finnes, vil det kreve enormt mye fra kontoret sin side. Jeg har selv bedt om at annen saksbehandler tar prat med “min” bruker fordi jeg merker at vi ikke kommer noen vei, og da går det seg som regel til. Det motsatte har jeg opplevd en gang. Jeg vil tro det må være opp til kontoret å avgjøre om det er mulighet for bytte av saksbehandler, og jeg kan ikke tro dette vil være så vanskelig, med mindre det er svært få ansatte på kontoret da. Og minimum er tre stk. Og så er det jo et spørsmål om kompetanse.
Klage/anke: Først: Jeg liker å behandle klager. Men: Jeg liker ikke å behandle klager jeg tidligere har “saksbehandlet”. Saken bør sees på med nye øyne, da ved at en annen ved kontoret har kompetansen, eller at annet kontor ser på den. Jeg er ikke tilhenger av at sakene skal ut av NAV. Saksgangen er slik at det kontoret som fattet vedtaket først vurderer saken på nytt. Dersom de ikke endrer vedtaket, sendes klagen til behandling hos NAV Klage og anke. Videre anker går til Trygderetten, så til Domstolene og så til Sivilombudsmannen. Aner ikke hvor mange som går så langt
skrev 17. November 2009 klokka 10:43
(Det jeg også synes er trist, forresten, er alle de følelsene som kommer fram i kommentarer og innlegg på blogger. Og at folk som burde vite mer uttaler seg på måter som ikke er verdt å gjenta. Dessuten mener jeg folk mister en del av sin verdighet i måten de kan uttale seg om andre personer uten i det hele tatt å vite noe om en persons liv. Vi er alle mennesker, og selv om man er i jobb og har et aktivt liv, og blogger om både det ene og det andre, til og med om det positive ved NAVreformen, så kan det være noe man lar være å blogge om, som ligger til den private og familiære sfæren. Sånn – det var bare en utblåsing. Jeg ønsker forøvrig ingen “følelseskommentarer” her, fordi denne saken handler om en beskrivelse av fakta om en ytelse)
skrev 17. November 2009 klokka 04:05
Jeg tar mål av meg til å lage en oppsummering etterhvert; tråden begynner å bli uoversiktlig.
Det er veldig synd at du ikke kommenterer. Det er mulig å la være å kommentere med sitt egentlige nick, om en ikke ønsker å bli møtt med fordommer. Nettet er fint slik
Jeg er veldig enig med deg når du snakker om kultur på jobben.
Det er alfa et omega for hvordan en møter brukeren. Den som setter standard for kulturen, er ledelsen, fra bunn til topp,slik jeg ser det.
Jeg synes at det er en vesensforskjell på om jeg ikke blir likt av min pasient fremfor at jeg ikke liker min pasient.
Pasienten, slik so NAV-brukeren, er prisgitt legen/NAV-saksbehandleren og maktbalansen er derfor forskjøvet.
Det blir derfor, for meg, å snu det litt på hodet når du sier at sakbehandler er prisgitt brukeren en får. Om du forstår hva jeg mener?
Jeg synes også det ville vært veldig rart og tror det ville vært en stor sjanse for at min kollega ville oppført seg partisk, i min favør (forhåpentligvis
) om min kollega skulle ha behandlet en klagesak mot meg.
Syke mennesker er ofte så syke at det å sende inn en klage i seg selv er veldig tappende. Når den nå er sendt inn, burde den være behandlet en “uhildet” person, uten opphold.
Jeg kan egentlig ikke forstå bevegrunner for at NAV behandler sine egne klagesaker?
MariasMetode´s last blog ..Dr. Saugestad om ME og kameler
skrev 24. November 2009 klokka 10:23
Jeg har kommet i den situasjon,at jeg ikke fikk sendt meldekortet til rett tid-
Jeg har sendt klage med legeattest- avslag-har ikke fått særlig hjelp fra mitt lokale Nav kontor,nå sist har jeg tatt kontakt med rettighetssenteret-men må si at din informasjon opp AAT ikke er i gang før neste år og at de ikke egentlig har noen retningslinjer på hvordan,er den smarteste informasjonen jeg har fått til nå.
uansett,er det menneskelig å glemme,så jeg synes det er drøyt å trekke penger på den møten,uten å ta hensyn til den enkeltes situasjon.Hva er ditt råd-jeg må nå anke avslaget-har du en lur oppskrift.
skrev 4. December 2009 klokka 07:08
Hei!Hvor langt tid tar det fra den dagen du får brevet Fra nav,at man har fått uføre.Hvor lenge etter får man ettebetalingen?
skrev 5. December 2009 klokka 10:09
Boris matic: spør du om når du får utbetaling? Det er utbetaling hver 20. i måneden, og når vedtak er registrert, noe som gjøres fortløpende, og nav har alle opplysninger om kontonr. og slikt, så skal utbetalingene skje automatisk. Hvis det er slik at startdato for stønaden ligger tilbake i tid, skal også etterbetaling for perioden registreres og utbetales, enten i sin helhet eller med eventuelle fratrekk.
skrev 5. December 2009 klokka 10:19
Monica: Enig med deg – det er drøyt å trekke penger uten å ta hensyn til situasjonen brukeren står oppi. Det er noe med regelverket her som mer er tilpasset folk som har alt på stell til enhver tid. Det er likevel ikke så greit å gå utenom regelverket fordi det blir “feil” måte å jobbe på og den ansatte vil få på pukkelen dersom det er slike feil i saksbehandlingen.
Jeg ser jeg har oversett denne kommentaren. Beklager det. Håper du har fått anket. Kan dessverre ikke gi noen lure råd så lenge jeg ikke vet noe mer om situasjonen din.
skrev 5. December 2009 klokka 10:24
MariasMetode: Bakgrunnen for at nav behandler sine egne klagesaker har bakgrunn i lovverket. Det er ikke nav som skal klandres for det. Det er lovgiverne.