- Men hvorfor Dachs? spurte jeg.
- Fordi det er en stor hund i en liten kropp, svarte Ståle.
Jeg har møtt en liten bloggevenn i Stavanger. En stor hund i en liten kropp. En hund som har det usedvanlig godt hos sin daxepappa. En firbeint liten herremann som skuer utover verden fra balkongen der på daxepappas DBS.
Jeg har fått suss og sleik, og blitt vist stor tillit. Fanget mitt er blitt brukt som hvileplass for en dachsemann i vekst.
Ett eneste bilde ble det tatt, fordi daxepappaen og jeg prata mer enn vi brukte tid på å finne fotomotiv. Så dette bildet, der daxepappa viser hvor stor hund han har, yter ikke full rettferdighet for den godeste Daxeé. Bjergstedparkens flaggstenger står så forferdelig i veien, synes jeg. Akkurat den flaggstanga skulle stått en annen plass, ikke sant?
Jeg hadde ikke fått møte Daxeé og daxepappa Ståle hadde det ikke vært fordi det finnes blogger. Og når man blogger, prøver man å treffe noen, i overført betydning, om dere skjønner. Ståle har truffet meg, og kanskje jeg har truffet Ståle også. Han er i alle fall den av mine lesere som har lagt igjen flest spor etter seg. 103 kommentarer har han skrevet det siste året. Det betyr at han troner øverst av de øverste i min bloggeverden. Ståle har gitt meg en pris, og den har jeg fått fordi jeg er av dem som har vist omtanke i en vond tid etter at Daxán døde. Det skulle bare mangle at man ikke viser omsorg og omtanke for sine medmennesker, selv om det er for en person man fram til lørdag 20. juni aldri hadde møtt. Prisen heter “You don’t say?”, og i omtalen av den heter det:
We give and get awards for having a great blog and being a good friend. What I want to award is those people whose comments have meant THE WORLD to me. It takes time to visit a blog and leave a comment … I wanted to recognize some special bloggers whose comments have made such an impact on me. The “You Don’t Say?” Award is awarded to these special bloggers in hopes that they will pass the award along to 5-10 of their best commenters!
Takk for prisen, Ståle. Og takk for at jeg fikk møte deg og Daxeé. Håper vi treffes igjen.
Møter setter spor, derfor gir jeg gjerne prisen videre. Til noen jeg bare har møtt skriftlig, og til noen jeg har møtt, men som alle gir gode tilbakemeldinger. Til Grethe og Tante Grønn, for deres gjennomtenkte og hyggelige kommentarer og ikke minst lesevennlige blogger, til Geir, som jeg gjerne skulle hatt lange diskusjoner med face to face, til Bridgehill, som gir meg mye i sin måte å være på, både i sine kommentarer og i bloggen sin, og ikke minst fordi jeg savner oppdateringer innimellom, og så vil jeg gi en til den for lengst nedlagte bloggen radiohode og radiohode himself, som lenge tronte øverst på kommentatorlista. Tidligere bare bloggevenn, nå venn. Han må nok nå se seg forbigått av flere.
Vote: Møter setter sporStikkord: award, blogg-greier, Minner, Pludring
Anne Mette (1)
skrev 27. June 2009 klokka 09:21
Tusen takk Vibeke.
Nå blir jeg både rørt og glad. Rørt fordi at jeg betyr noe for deg, og glad for det samme. Noe som også er fantastisk er at du gir meg så mye. Jeg har lært mye av deg, og jeg føler både ydmykhet og beundring over kunnskapene dine. At jenter kan, er du et flott bevis på her i bloggeverdenen.
Det er så mye jeg skulle ha sagt når jeg leser bloggene dine. Men av og til stopper det opp, for du har jo allerede sagt det jeg ville si, og det på en veldig flott og gjennomtenkt måte.
Ha en fin sommer videre. Stakk bare innom en liten stund på bloggen i en fantastisk sommerkveld og går snart ut igjen. For slike kvelder må nytes.
Grethe´s last blog ..St. Hans 2009 i Kvisla ved Farris.
skrev 27. June 2009 klokka 10:55
Grattis!!
skrev 28. June 2009 klokka 06:38
Awww… Så morsomt at dere møttes! Og så fin Daxeè var/er! Jeg er veldig med på awardene du gir, selv den til radiohode
Nå skal jeg ut i sola igjen, den kom omsider frem etter en dag halvt i skjul… Fortsatt fin sommer til deg!
skrev 28. June 2009 klokka 08:28
Grethe: Takk for at du liker bloggen min, og takk for mange hyggelige kommentarer. Jeg er nå bare her og gjør så godt jeg kan her i denne store bloggeverdenen. Det er visst 300 000 av oss i Norge.
Gärdsmygen:
Elisabeth: Han var så utrolig god å klemme på. Daxeé altså. Skulle tatt seg ut om Ståle hadde oppført seg slik
Fin sommer til deg også!
skrev 1. July 2009 klokka 10:00
Gratulerer med prisen, Vibeke! Og med at du var så heldig å få møte både Ståle og Daxeé. Det *er* noe med Ståle og hundevennene hans som gjør at de treffer en langt inn i sjelen selv bare på nettet.
Tidligere trodde jeg ikke det var mulig å få en form for følelser for mennesker – og hunder – jeg bare ble kjent med på nettet. Men det er feil! Du og bloggen din er èn av dem som treffer meg.
Ha gode sommerdager der du er!
Anne-Sophie´s last blog ..Rokokkohus på gravlunden
skrev 1. July 2009 klokka 12:50
Å jo – man kan få følelser for de man treffer på nettet. Det blir en slags kjemi, og det er så fint når den føres over til virkeligheten.
Takk for hyggelige ord!
Her er det badstue. Gleder meg til å lukke og låse kontordøra.
skrev 1. July 2009 klokka 10:23
Takk for gode ord, Vibeke. Og med kommentar nr. 105 vil jeg bare få si at både Daxeé og jeg satte stor pris på å få teffe deg. Du var like hyggelig i analog tapning som i digital
Et, for meg, godt bevis på at den følelsen du får for andre via nettet så absolutt kan vise seg å være hjertelig til stede i den virkelige verden også.
SOm jeg nettopp har skrevet i en annen kommentar til deg: God sommer. Håper vi treffes igjen når muligheten byr seg
Slikk fra Daxeé og en varm sommerklem fra meg
skrev 1. July 2009 klokka 10:26
Forresten: Jeg syns nå Daxeé gjorde seg godt på bildet ditt, jeg. Drit i flaggstenger. De kan uansett ikke måle seg med nurket mitt (skrev den høyst inhabile daxepappaen
)
skrev 2. July 2009 klokka 05:55
Klem tilbake, Ståle og Daxeé! Stavangerturen var innholdsrik, selv om den var kort. De jeg var sammen med, reiste såvisst ikke tomhendte tilbake til Hordaland