Jeg har lurt på dette med twitring, og jeg har lurt på om jeg skal mene noe om det. Og ja, jeg mener. Og jeg tenker. Cogito, ergo sum. Jeg tenker, altså ER jeg. Descartes filosofiske grunnsetning, og det eneste han kan være sikker på etter å ha gjennomført sin metodiske tvil. Cogito, ergo sum. Jeg tviler på alt som kan tviles på, sa Decartes. At det tviles her og nå i en eller annen forstand, det kan ikke selv betviles. Cogito ergo Sum. Tenkning, altså eksistens.
Twitring, ergo sum. Jeg twitrer, altså er jeg. En skulle nesten tro det var slik. Er Twitter interessant? spør Sissel Vedal og sier bl.a:
Det finnes alltid de som vil hevde at Twitter er ubrukelig, irrelevant, kjedelig og som ikke forstår hvorfor folk bruker denne tjenesten, til det vil jeg si at man da antagelig ikke har brukt nok tid på å sette seg inn i verktøyet og hvordan det fungerer for mennesker, og dernest tviler jeg på at vedkommende har brukt tid på å finne frem til riktige mennesker å følge for seg selv – og med riktig mener jeg i forhold til hva en selv ønsker å få ut av dette.
Nei, Twitter er ikke interessant. Twitter er sikkert ikke ubrukelig, sikkert ikke irrelevant og kjedelig heller. Sikkert ikke. Ikke for dem som har blitt hekta, mener jeg. Vi som derimot ikke er blitt hekta, vi framstår som uvitende. Hekta twitrere lar det skinne gjennom i twitterbidrag på nettet. Og slike bidrag finnes det mange av.
Sissel mener at vi antagelig ikke har brukt nok tid på å sette oss inn i verktøyet. Joda, jeg har det. Man kan ikke unngå det når man følger med i debatten. En skulle tro at Twitter var verdens åttende underverk, og bruker vi ikke denne tjenesten, er vi ikke med i samfunnsdebatten. Vi andre, vi ikke-twitrere, vi følger jo ikke de riktige menneskene.
Jeg twitrer, altså ER jeg, for jeg følger slike interessante og riktige mennesker. SerendipityCat ramser opp ti kvinner hun følger. Du sier heldigvis ikke noe om de er interessante eller riktige å følge, Cat. Det ble jeg glad for. Katcho 2.0 synes jeg deriomot går i fella når hun ramser opp bra kvinner på twitter. Er det interessante kvinner for henne eller for allmennheten? Er det de riktige folkene å følge? Er det de damene der, stort sett rett plassert i Oslogryta jeg skal følge når jeg tar mine daglige turer i Nordhordland? Er en twittermelding fra meg om strålende sol over Nordhordlandsbrua like interessant som en slanketwitring fra en av de damene på den lista? Nei, for meg er det like lite interessant å følge @Orjas slankeprat som at radioen melder om at trafikken står stille over Sollihøgda. Og det interesserer også svært få mennesker at @spindellett kjørte Austfjordveien uten å møte en eneste bil i dag.
En venn av meg oppsummerer så fint i en samtale vi hadde om fenomenet twitter: I dag skal vi være unike og det forventes at alle følger med på hverandres meningsytringer og unikhet. Jeg nøyer meg ikke med å mene mitt. Jeg forlanger at alle følger med på meningene mine. For jeg er viktig, like viktig som kjendiser.
Pokker ta Twitter. Lars Nyre ved Universitetet i Bergen har i dag et strålende innlegg i Bergens Tidende. Og ikke kom og fortell at han er mindrevitende slik man gjorde med Elin Skjeie.
Som jeg skulle sagt det selv, men Lars Nyre sier det så mye, mye bedre:
NÅR HILDE SANDVIK og resten av kultureliten uttalar seg positivt om nye teknologiar, så skriv dei inn eit moralsk imperativ i tekstane sine. Det er heilt nødvendig å synast at dette er bra, ellers er du ein bakstreversk bekymra mørkemann utan kontakt med verkelegheita, og heilt utan forstand på framtida. Men eg står oppreist i den moralske stormen, og slår uredd fast at Twitter pokker meg ikkje er viktig i det heile tatt.
Twitter er pokker meg ikke viktig i det hele tatt. Deilige, deilige ord. Jeg twitrer ikke, men jeg tenker.
Jeg twitrer, altså ER jeg (Pokker ta Twitter)Stikkord: blogg-greier, Reelle fakta, twitter, uvesentligheter
skrev 15. April 2009 klokka 12:03
For ikke så mange år siden var jeg det siste menneske i den vestlige hemisfære som ikke hadde mobiltelefon. Jeg hadde (og har fortsatt) fasttelefon og syntes (og synes fortsatt) jeg var tilgjengelig nok. Hjemme og på jobb.
Så skulle jeg bli far og ga etter for presset av sikkerhetsmessige grunner. Det viste seg etter hver at det var litt greit å ha mobiltelefon også i andre sammenhenger.
Men, denne Twittergreia er jo bare helt amøbeteit. Fordi man etter hvert har skrevet så mange SMS-er at man ikke lenger kan uttrykke seg i hele steninger og ikke klarer å formidle noe som har flere avsnitt, skal man tvinge dette også inn på internettet. Fy f…!
Dnort’s last blog post..Angrep er det beste forsvar
skrev 15. April 2009 klokka 05:50
Å, du skal ikke være sikker på det, Dnort, at du var sist med mobil. Jeg kjenner han som virkelig er sist, jeg
Amøbeteit. Vakkert ord
Twitter er, som så mangt annet, et skapt behov. Skapte behov er som regel noe vi så absolutt ikke trenger. For man trenger jo det ikke. Like lite som man trenger å gå på IKEA kl 21.45 på kvelden. Det er noe man gjør fordi man har anledning til det. Twitter kan man bruke fordi noen teknologihoder har satt seg ned og utviklet tjenesten. Det interessante med hele greia er hvordan relativt oppegående mennesker kaster seg over det som skulle det være et underverk, og hvordan de til de grader undervurderer folk som ikke kaster seg over det. For meg kan de kaste seg over det så mye de vil, men jeg forbeholder meg retten til å mene det jeg mener. Jeg ser at Lars Nyre blir beskyldt for å være uvitenende om det han uttaler seg om. Det kaller jeg dårlig debatteknikk.
skrev 15. April 2009 klokka 05:53
Helt enig med deg, men nå er det mye jeg ikke skjønner av www. Er’n med på for mye ender en med å ikke ha tid til noe annet. Itte er je på feisbukk og itte twitrer je. Og takk for dæ.
Tor Amundsen’s last blog post..Påskemorgen
skrev 15. April 2009 klokka 07:33
Åh. Jeg er ikke den eneste som ikke ser poenget. Jeg er ikke den eneste som synes dette er teit på linje med døgnåpen REMA på annethvert hjørne.
*glad*
Mytteristen’s last blog post..Vår i hagen min
skrev 15. April 2009 klokka 09:59
Twitter er stort sett det samme som “hva mener du” i Facebook. Det er litt forskjellige måter å lese/følge og svare på meningene på, men likevel same-same.
Ingen av delene hører vel inn under overskriften nettdebatt, demokrati eller offentlig diskusjon. Og da har Nyre mye rett når han sier det ikke er snakk om viktige ting. (Men det er kanskje viktig for den som har hengt seg på bølgen.)
skrev 16. April 2009 klokka 09:31
Det interessante er, synes jeg, etter å ha lest om twitter i blogg etter blogg, er den stemplingen av “oss andre” som uvitende. Ja, vi er rett og slett uvitende. Jeg synes det er så greit å få et slikt stempel. Du bruker ikke twitter, derfor er du uvitende. Mindrevitende. Det hjelper ikke om du er statsviter eller medieviter. Mindrevitende er du banna bein. Jeg, studenten og arbeidstakeren, mor, ektefelle og venn, jeg er uvitende. Og dere i kommentarfeltet mitt er visst også uvitende. De som vet, de dukker ikke opp her. Det er jo også et interessant fenomen. Jeg burde vel ta med meg min uvitenhet å oppsøke kommentarfeltene hos dem som vet.
skrev 16. April 2009 klokka 06:16
Jeg må si jeg er SÅ glad for det du skriver. Vi har prøvd oss på Twitter, og er der forsåvidt fremdeles, uten å gjøre noe særlig utav det. Og så er det sånn da, at vi skjønner ikke hva som er så viktig med Twitter. Klart mange synes det er gøy med mange “followers”. Men hva bidrar det til? Viktig i samfunnsdebatten? Niks. Her finner du Oslo-klikker med sterk dragning mot teknologi og sitt eget selv. Noen samfunnsdebatt har jeg aldri sett, bortsett fra at spaltister her og der driver og markedsfører avisa/bladet sittt.
Det blir som i WoW: Noob, sier de. Det sier twittergjengen også. Og tror de er viktige.
Beklager, jeg leser bloggene fra mange som er såkalt toneangivende på twitter. Som leser synes jeg de er svært lite viktige, med enkelte unntak
Tove Fridén’s last blog post..Kvinner på hat-toppen, kom med bildeforslag!
skrev 16. April 2009 klokka 06:24
Du er herved tatt inn på bloggrollen vår
Tove Fridén’s last blog post..Kvinner på hat-toppen, kom med bildeforslag!
skrev 16. April 2009 klokka 07:32
Jeg kvitrer heller…
Simen S.’s last blog post..Tenk om…
skrev 17. April 2009 klokka 07:47
Jeg drister meg til å linke til ett innlegg jeg hadde på bloggen i feb, det kan nemlig ha en viss nytteverdi:
http://vipspips.blogspot.com/2.....utter.html
Vipspips’s last blog post..Vårtegn og nerdelykke
skrev 17. April 2009 klokka 09:19
Tove Fridén: Heisann, og takk for kommentar.
Hadde jeg vært sosiolog, skulle jeg gjort en analyse av fenomenet basert på individer i det sosiale system og gruppetilhørighet. Nå er ikke jeg sosiolog og mine begreper innenfor det vitenskapelige feltet vil derfor bare bli hulter-til-bulter-synsing.
Jeg tenker som så at twitter sikkert er et utmerket verktøy for en god del mennesker, men så tenker jeg også at en god del mennesker blir tiltrukket av “gruppen twitter” ut fra helt andre motiv. Et slikt motiv kan være den sosiale anseelsen “medlemsskapet” i twitter gir. Man følger noen – noen veldig interessante mennesker, altså – og tenk, de har begynt å følge meg også, også blir jeg også plutselig veldig interessant - . Det gir jo en slags personlig tilfredsstillelse, ikke sant
Som journalist bør du være på twitter, har jeg lest. Ja, jeg har faktisk lest i en kommentar etter Lars Nyres utspill i BT at tilstedeværelse på twitter er det som skal til for å berge journalismen. Jeg synes den er litt morsom. Jeg håper virkelig at de journalistene jeg kjenner kommer seg på twitter fortere enn svint ellers kan det gå gale både for dem selv og framtidas journalistikk
skrev 17. April 2009 klokka 09:30
Simen: Og jeg synes du skal fortsette kvitringen. Mulig det er du som kvitrer i treet utenfor vinduet mitt akkurat nå
Vipspips: Heihei! Som sagt tidligere: twitter er sikkert et utmerket verktøy. Det er verken ubrukelig, irrelevant eller kjedelig. Det har sikkert en nytteverdi også, sånn som i ditt tilfelle. Men han samboeren din kunne også brukt en annen kanal. Hvis twitter ikke fantes hadde han helt sikkert klart å få i gang dugnaden sin. Jeg oppgraderte f.eks min nettleser for veldig lenge siden. Jeg bruker ikke IE en gang
Misforstå meg ikke. Jeg har intet i mot twitter som verktøy. Jeg har jo ikke noe i mot sosiale medier. Jeg synes det er fint at Hvermansen får boltre seg på nettet. Det er bare den opphausingen av denne twitter-greia jeg reagerer på. Den ukritiske forelskelsen. Jeg synes vi skal stille spørsmål, og jeg synes vi skal kunne få lov til å være uenige, og jeg synes artikkelforfattere som Lars Nyre og Elin Skjeie skal få lov til å skrive det de mener, uten å bli kalt mindrevitende.
skrev 23. April 2009 klokka 07:13
Heisan! Har anbefalt innlegget ditt til Hege Ulstein som i morgen har et innlegg om Twitter i Dagsavisen. Hun regner med å få mange reaksjoner fra twitrere – derfor min anbefaling
Tove Fridén’s last blog post..Dagens bombe: Israel finner ingen feil hos seg selv.
skrev 27. April 2009 klokka 02:25
Sorry. Det er vel jeg som har stemplet folk som mindrevitende. Men greia er at hvis man skal disse Twitter må det gjøres på et korrekt grunnlag. Twitter i seg selv er uinteressant. 140 tegn er ikke mye. Men – Twitter er en del av et større bilde. Lenke til denne bloggen fant jeg på Twitter. Og nå skriver jeg en bloggpost. Kanskje noen legger meg til i deres Twitterunivers (@JohannesFB) etter dette innlegget, leser på min blogg, sender meg en melding på Twitter, søker opp grupper jeg har etablert på Facebook, googler meg og finner et innlegg jeg skrev på Dagbladet.no for ti år siden osv.
Nettopp på grunn av alle lenkene, bio på twitter, #-funksjonen og muligheten til direkte kommentarer osv. går det ikke an å diskutere Twitter isolert. Twitter er interessant for folk fordi så mye annet på Twitter er interessant. Fordi denne bloggen er interessant. Skeije viste sin manglende forståelse for Twitter fordi hun snakket om tilstedeværelse på Twitter isolert sett. Fordi hun sa at “Ap er på Twitter, mens SV velger blogg”. For det første var det jo feil, og for det andre kan man ikke diskutere enkeltelementer i web 2.0. Ting henger sammen i det digitale universet. Den innsiken mangler mange kritikere.
Personlig er jeg kritisk til Twitter på et par områder, men det går mer på grupper som i stor grad misbruker det samtalerommet som Twitter er.
Johannes Fjose Berg’s last blog post..Twitter på Ulsteinsk
skrev 27. April 2009 klokka 06:56
Ja, du og noen andre. Uttrykket _mindrevitende_ blir litt dumt i mine øyne. Men jeg har jo også sett noen bruke uttrykket _bedrevitere_ om noenlunde samme folk, og da blir jeg litt undrende til det hele.
Du sier at ting henger sammen i det digitale univers, og at man derfor ikke kan diskutere twitter isolert sett. Ting henger vel stort sett sammen i resten av universet også, og av den grunn kunne man ikke diskutere noe isolert fra noe annet, hvis man skal følge akkurat det resonnementet.
Vi diskuterer så uendelig mye rundt omkring, både i det daglige og på nettet. Man må kunne diskutere noe isolert sett, og man må få komme med kritikk selv om man “mangler innsikt”. Selv har jeg nok stor mangel på innsikt når det gjelder både twitter og andre saker. Det stopper meg likevel ikke fra å si noe om det. Dessuten lærer jeg mye.
skrev 30. April 2009 klokka 05:37
Og her skal dere få mitt råd til dagens twitter-journalister:
Slutt å hente ideer og vinklinger fra nettet hele tiden. Begynn heller med ordentlig samfunnskritisk journalistikk. Så skal jeg vurdere å begynne å lese aviser igjen…
Dnort’s last blog post..Assistert befruktning
skrev 1. May 2009 klokka 09:25
Under årets EM for brassband som går av stabelen denne helga så kvitrer bl.a. Eikanger-Bjørsvik folk under hashtaggene #embrass og #ebml. Bare til opplysning
Terje Pedersen’s last blog post..senikk: @4barsrest om #ebml "The clear leader so far in a high class field. This was playing and a reading of the highest class. Take some beating."
skrev 5. May 2009 klokka 12:35
Dnort. Leser du ikke aviser?? Hjemme hos oss er vi totalt avhengig.
Terje Pedersen: Jeg ha’kke peiling på hva hashtagg er for noe, men jeg vet veldig godt resultatet fra EM. Og er sikker på at 4barrest hadde rett. Tredje best i Europa er jo forsåvidt fullt ut akseptabelt da
Mulig det blir mye twitring i Grieghallen under neste NM.
skrev 8. May 2009 klokka 09:03
På en måte samme sak som du har stikkord i bloggen din, men på Twitter har du også bl.a. mulighet for live å følge med når noen kvitrer på bestemte slike. # = hash = nummertegn, tag = stikkord mao hashtag er en en tag med en # foran.
Jeg kvitret under #nmbrass på årets NM.
Hvem leser da papiraviser? Papiraviser er en døende business. Muligens kommer noe til å bli flyttet over på bedre lesebrett enn nylanserte Kindle DX i fremtiden, men det kommer til å bli mer på nett. Noe man ser allerede nå flere og flere kjente store aviser med lang historie kutter nå ut papiravis produksjon og satser utelukkkende på nett.
Her i landet kommer det nok til å ta lengre tid da pairaviser desverre blir forskjellsbehandlet av staten. Papiraviser får pressestøtte det gjør ikke nettaviser. Papiraviser får momsfritak, nøyaktig samme avis solgt som PDF må du betale moms for!
skrev 8. May 2009 klokka 11:03
Jeg leser papiraviser. Mannen min leser papiraviser. Ungene mine leser papiraviser. Hele min nærmeste familie og slekt leser papiraviser. Jeg tror ikke på noen avisdød.
skrev 15. May 2009 klokka 11:38
Jeg leser ikke papiraviser, ikke mer enn kanskje 2-3 ganger i året. Jeg leser nesten ikke nettaviser lengre heller, like lite som jeg leser leksikon som er redigert av en redaktør. Det er ikke fordi jeg ikke er interessert i nyheter, men jeg har sluttet å gå veien om mediene. Medie betyr “mellom”, og jeg holder meg heller oppdatert direkte om det som angår meg.
“I gamle dager” måtte firmaer, organisasjoner og privatpersoner sende ut pressemeldinger og håpe at en eller annen journalist fattet interesse for saken, og at dennes redaktør var villig til å spandere spalteplass eller sendetid på dette budskapet. Nå abonnerer jeg på reklame fra de butikkjedene jeg ønsker å handle på, får varsel om nyheter fra min egen barnehage og de skolene jeg vil følge med på, leser bloggene til politikere og synsere jeg ønsker å lese, og kan finne tegneserier, annonser eller tv-program hvis jeg vil det. Referater fra fotballkamper er uinteressant, jeg følger jo kampen live på nettet. Og bursdagsannonsene i papiravisen er byttet ut med bursdagslisten i facebook pluss en selvlaget for mine nærmeste.
Det er bare to ting jeg savner på nettet: Dødsannonser, og arrangementer. Det siste har jeg tenkt å prøve å gjøre noe med, ved å tipse det lokale kulturkontoret om å lage en nettkalender over arrangementer i mitt område. Der vil jeg lese om konserter, teater, utstillinger, åpen gård, loppemarked, barnas dager, fotballkamper, turmarsjer, gudstjenester og annet som skjer i mitt distrikt, og jeg vil kunne motta epost eller abonnere på rss-feed hvis jeg er spesielt interssert i enkelte av disse kategoriene.
Massemedia har utspilt sin rolle, og det vises tydeligst på værmeldingen på radio. Hvorfor i alle dager skal jeg høre om hvordan været blir i Nordland frem til i morgen klokken 24, eller hvor kaldt det var på Røros klokken 07 i dag?? Jeg har jo Bergen inne på yr.no…
Nissemann’s last blog post..Norsomt = norsk humor på Twitter
skrev 15. May 2009 klokka 08:53
Nissemann: Flere kommuner jeg kjenner til har en kulturkalender. Problemet er at det er lagene/personene selv som skal legge inn arrangementer i kalenderen. Flere må læres opp til å bruke nettet på denne måten. Og det må være en lett kalender å bruke. Min egen interesseorganisasjon NMF har kalender som er lett å bruke, men en del kan nok ikke bruke den, eller ser det ikke som nødvendig. Det er fortsatt svært mange mennesker som ikke ser behovet for å bruke nettet, og heller ikke er klar for å lære. Når jeg møter damer på min egen alder (ja, du vet vel alderen min også du
) som IKKE har egen e-postadresse, men bruker mannen sin, eller helst ikke skrur på maskina i det hele tatt, da ser jeg at det jeg ser på som naturlig – altså det å bruke nettet – ikke er like naturlig i andre kretser. Min yngste datter fortalte at ei i klassen ikke fikk gå inn på data i helgene. Da sa jeg til tiåringen at hadde dette vært tilfelle i vår familie, hadde vi måtte sette et forbud som gjaldt alle, og det hadde ikke vært særlig lett i en familie som vår, der vi både i jobb-, studie og fritidsøyemed bruker internett flittig.
Jeg er ikke så sikker på om massemedia har utspilt sin rolle hvis man ser det i en litt videre og annen sammenheng.
skrev 15. May 2009 klokka 09:17
Massemedia har utspilt sin rolle som hovedkanal for informasjon for alle. Jeg har brukt aftenposten.no som startside i minst sju år. Nå bruker jeg igoogle.no, der har jeg lagt inn mailen, rss-leseren, twitteren og facebooken min. Det er de “nyhetene” jeg ønsker å oppdatere meg på. Og så ligger det noen massemedia-nyheter der også, men de sjekker jeg nesten aldri. Jeg tror flere og flere mennesker er i samme situasjon som meg.
Avisene kommer til å overleve, men ikke i samme posisjon som de har hatt de siste hundre årene. Obama vant valget i USA pga de nye mediene, ikke pga massemediene. Flere og flere vil oppdage at de kan lese andres meninger i blogger i stedet for i leserinnlegg i avisene, og at de kan søke etter hybel via twitter i stedet for annonse i avisen. Vil du vite hvordan det lokale fotballaget har prestert, sjekker du nettsiden deres eller forbundets nettside.
Du har sikkert også lagt merke til hvor ofte tv-programledere og nyhetsopplesere avslutter med “du finner flere klipp på vår hjemmeside”. Dette er jo nettopp en tilpasning til de nye mediene, der du kan innhente mer informasjon om det du er mest intersesert i.
Magasinene er et konsept jeg tror på, av type dybdejournalistikk eller portrettintervjuer. Men etter hvert som f.eks. politikere og “kjendiser” når flere og flere gjennom sine blogger, twitterkontoer osv, vil pressen / mediene miste posisjonen sin som de som kan fortelle hva som skjer. Og da vil de miste flere lesere/lyttere/seere.
Kos deg med avisene dine. De vil bestå. Men de vil måtte endre seg for å overleve. Og du vil måtte endre dine medievaner for å finne den informasjonen du har lyst til å få.
Nissemann’s last blog post..Norsomt = norsk humor på Twitter
skrev 15. May 2009 klokka 09:51
Nei – jeg mener det blir helt feil å si det. Så lenge ikke alle har tilgang på andre medier, ikke har den nødvendige kompetansen som skal til for å bruke det, og heller ikke vet hva som finnes, så har ikke de tradisjonelle mediene utspilt sin rolle.
Ikke for alle. Men for deg og de andre du har forbindelse med i dine kanaler for nyhetsoppdateringer, så har de nok det. Fordi dere ikke skjønner, eller vil skjønne, eller ikke gidder å ta innover dere at ting kan virke annerledes på andre enn hva det virker på dere. Jo – jeg mener faktisk det. Jeg prøver å tenke litt bredere. Jeg trenger heller ikke å endre mine medievaner for å få informasjon, fordi jeg bruker det som i dag finnes som et supplement til hverandre. Skulle jeg endre mine medievaner, så måtte det bli å se mer TV. Ettersom jeg denne uken ikke har sett et eneste TV-program, vil det bli en drastisk endring.
Du sier at politikere og kjendiser når flere og flere gjennom sine blogger. Det er mulig de blogger, men ennå er det faktisk mange som ikke vet hva blogging er. Og hvorfor skal alle vite det, eller være nødt til å forholde seg til det. For mange er det ikke interessant. For meg er det interessant å følge blogger. Andre er aldri i nærheten av en PC. Vi er alle ulike.
skrev 16. May 2009 klokka 07:55
Jeg tror vi er ganske enige, men snakker forbi hverandre. Siden mange av oss nesten ikke bruker f.eks. tv og aviser lengre, har de ikke lengre den monopolrollen på nyhetsformidling som de har hatt i mange tiår. Den rollen har de utspilt.
Nissemann’s last blog post..Norsomt = norsk humor på Twitter
skrev 16. May 2009 klokka 06:23
Jo, kanskje vi er enige? Jeg vet ikke helt. Ikke annet enn at jeg synes at argumentet om at avisene har utspilt sin rolle blir litt vel overdrevet. Hvis vi kan bli enige om monopolrolle, så skal jeg bli med på den.
Til det kan jeg forresten si at jeg var ute og leverte noen innbydelser (egenhendig) til beboere i en del av kommunen. 25 postkasser. Alle hadde merke på kassen om de mottar BT, Strilen eller NH.
skrev 21. May 2009 klokka 11:21
Jeg må si at jeg leste dette innlegget for en stund siden uten å kommentere, men jeg velger å gjøre det nå (når jeg for andre gang havner her). Selvsagt er ikke Twitter interessant i seg selv, det er menneskene og dialogen der som er interessant. Syns du ikke samtalene og dialogene er interessante, er det jo selvsagt helt i orden. Gå på en annen fest, liksom.
Det er fryktelig nedsettende av alle disse bloggerne å stemple deg som uvitende. Det hadde vært veldig interessant med noen referanser og lenker til dette, ettersom jeg ikke har sett noe slikt et eneste sted. La oss ta opp kampen mot disse mobberne!
Slik jeg opplever det, er det veldig mange som stiller spørsmål ved Twitter og nytten av å vite hva folk foretar seg og hvor mange ganger de går på do. Faktisk syns jeg Twitter-bruk blir latterliggjort i en del kanaler, og jeg skjønner godt hvorfor. Majoriteten av brukere er jo fullstendig uinteressante å følge. Men jeg liker faktisk @osol sine tekniske betraktninger, å få vite om at @virrvarr skriver på verdidebatt.no, å lese de absurde danskforsøkene til @johncleese og å følge utviklingen i saker som #drittunge. To momenter gjør altså Twitter til et godt verktøy for meg: for det første er det lett å slippe å høre på uinteressante folk, og når interessante folk sier noe uinteressant koster det meg minimalt med tid og krefter.
indregard’s last blog post..Godt eksempel på meningsmålingsmakt
skrev 21. May 2009 klokka 11:31
Jeg må bare også få lov til å kommentere en kommentar som kan gi det inntrykk at Twitter fortrenger annen tekstlig produksjon. Det er ikke mitt inntrykk. Jeg opplever at Twitter kraftig stimulerer til å formulere meg, i langt lengre setninger enn 140 karakterer. Argumentet om at Twitter liksom ødelegger ved at “man etter hvert har skrevet så mange SMS-er at man ikke lenger kan uttrykke seg i hele steninger og ikke klarer å formidle noe som har flere avsnitt, skal man tvinge dette også inn på internettet”, tilsvarer så vidt jeg kan forstå et argument om at muntlige samtaler skulle ødelegge for romaner.
I den grad Twitter fortrenger blogging, dreier det seg om den typen blogging som har veldig lav litterær verdi: enkle henvisninger til andre bloggposter og nyhetssaker med korte, humoristiske kommentarer. Denne sjangeren har i grunn tjent på å gjøre litt mindre ut av seg.
Lange tekster og korte samtalepregede mikroblogger fyller naturligvis forskjellige funksjoner, og det er svært vanskelig å belegge empirisk at menneskene etter Twitter (eller SMS) formulerer færre tekster med flere avsnitt. Sannheten er nøyaktig det motsatte.
indregard’s last blog post..Godt eksempel på meningsmålingsmakt
skrev 23. May 2009 klokka 07:57
Jeg registerer en lettere ironisk tone, indregard. Særlig i andre avsnitt i din første kommentar. Så vidt meg bekjent har ingen blogger stemplet meg som uvitende. Og så vidt meg bekjent, har jeg heller ikke sagt noe om at noen bloggere har gjort det. Stemplet meg, mener jeg. Da ser jeg ikke helt for meg hvordan jeg skal kunne gi referanser og lenker. Når slikt ikke finnes, mener jeg.
Andre har derimot blitt stemplet. Hvis du kan lese, som jeg går ut fra at du kan, ser du nok at jeg har lenket. Fjose Berg her i alle fall reagert. Jeg kunne jo selvfølgelig, hvis det er så viktig, tatt for meg alle twitterposter som finnes. Men du vet, tid og kapasitet og ikke minst interesse setter en real stopp for akkurat det.
Kvitre i vei, du indregaard, med de interessante menneskene der ute.